Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XIII. Renessanse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
imot cartouche#verket først optrer efter 1550. Man kan
skille mellem en rent ornamental, tidlig renessanse og
en mer gjennemført høirenessanse som især i møbel#
håndverket ytrer sig ved en sterk forkjærlighet for
arkitekturmotiver. Alt dette skal vi betrakte nærmere,
når vi kommer til vårt eget lands renessanse.
I billedkunsten virker også den nye stil inn. Man
søker å efterligne de skjønne italienske figurer; men
det er tydelig, at man ikke har den samme følelse for
proporsjoner og komposisjon, som preger den italienske
renessanses billedkunst. Og den samme trang til over#
lesselse og de mangfoldige innfall, som vi kan iaktta
i den nordeuropéiske renessanseornamentikk, bidrar
også til å gjøre billedkunsten mindre behersket. Som
typen på en tysk renessansekunstner står Albrecht
Dürer med sine brogete, bizarre og sterkt personlige
verker (fig. 69).
Til de nordiske land kom renessansen omtrent sam#
tidig med reformasjonen. For vårt lands vedkommende
forekommer renessansedetaljer første gang i den siste
katolske erkebiskop Olav Engelbrektsøns segl fra 1527.
I arkitekturen varer det dog ennu lenge, innen den
nye tid gjør sig gjeldende, og i det hele tatt er renes#
sansebygninger overordentlig sjeldne her i Norge. Den
eldste er Erik Rosenkrantz’ tårn på Bergenhus fra 1560#
årene (fig. 71); den nye stil viser sig dog bare i enkelte
detaljer, rundbuer og pilastermotiver. Noen typisk renes#
sansebygning har vi i det hele tatt ikke her i landet;
det skulde da være det nyanlagte Christianias eldste
bygning, Rådhusgaten 19 (fig. 72), med sine høie
gavler. Anderledes i Danmark, hvor Kronborg, Fred#
riksborg, Rosenborg (fig. 73) og adskillige andre byg#
ninger hører til den nordeuropéiske renessanses beste
arkitektur; der kalles ofte denne stil for «Christian IV’s
stil» efter den konge, som har latt utføre de viktigste
byggearbeider. Hos oss viser derimot renessansen sig
best i kirkens og hjemmets indre utstyr. I former og
ornamentikk knytter man sig nær til nordtyske og hol#
landske forbilleder; noen engelsk innflydelse som i mid#
130
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
