Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XIV. Barokk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
forbilleder uten ubevisst
å innføie noe av sitt eget.
På ornamentikkens
område blir barokken en
broket tid, hvor formene
stadig skifter. Også her
bygger man i mangt og
meget videre på renes#
sansen, særlig på det sam#
mensatte grotesk#orna#
ment. Men alt blir rikere
og mere beveget; formene
griper inn i hinannen og
blander sig. Ofte anven#
des sterkt relieff og vold#
somt svungne linjer; mo#
tivene bukter sig ut og
inn og spiller malerisk i
lys og skygge. Renessan#
sens klare inndeling er
helt opgitt; ornamentik#
ken sprenger sin ramme
og gror vilt og ulogisk ut#
over alle grenser (fig.79).
Karakteristisk er et orna#
mentalt motiv, som ikke
går tilbake på noe na#
turforbillede, men nær#
mest må betegnes som
en bruskaktig, plastisk
masse, vridd og knadd i de mest utrolige former. Senere
kommer også fyldige rankemotiver til med praktfulle
bladformer og fantastiske blomster (fig. 80 og 81).
fig. 81. Prekestolen i Ringsaker kirke,
skåret av Lars Borg, 1704.
Historisk sett er barokken utformet i Italia i 1500#
årenes annen halvdel. Omkring 1600 brer den sig så
til Mellemeuropa og når vårt land henimot 1640. Sær#
lig i Tyskland utfolder den sig i uhemmet voldsomhet,
mens Frankrikes kunst tar sterkere preg av den aka?
demiske retning. Til en begynnelse er det dog overalt
147
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
