Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XIV. Barokk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
vesentlig ornamentikken, som former sig efter de nye
idealer, mens arkitekturen ennu lenge bevarer renes#
sansens inndeling og opbygning. Den tidlige ornamen#
tale periode omfatter for vårt lands vedkommende tiden
fra 1640 til henimot 1680; det er bruskmotivenes glans#
periode, en urolig, broket stil, som har hele barokkens
livfullhet uten ennu å eie dens store monumentale
hovedmotiver. Fra denne tid har vi her i landet en
rekke praktfulle altertavler og epitafier, hvor figur#
motiver og ornamentikk er kombinert i en uendelighet
av variasjoner. Best kjenner vi stilen fra Bergen og
Stavanger, hvor mestere som Peter Negelsen og Anders
Smith har gitt den sitt preg, i nær tilknytning til nord#
tyske og danske forbilleder. Også Christoffer Ridder i
Christiania må nevnes som en av tidens typiske kunst#
nere. Vi gjenfinner stilen i tidens møbelkunst, som dog
ofte har bevart et visst renessansepreg.
Til full utfoldelse kommer barokken dog først for vårt
lands vedkommende i den følgende periode, tiden fra
1680 og utover til 1720. Nu begynner de arkitektoniske
barokkmotiver å trenge inn; stilen blir bredere og mere
pompøs, kanskje også roligere under innflydelse av den
akademiske retning, som nettop på denne tid hadde
vunnet en dominerende stilling i Ludvig XIV’s Frank#
rike. Den bizarre, ytterliggående barokkarkitektur fikk
således egentlig aldri innpass her i Norge; isteden får
vi en barokt preget klassisisme i en forholdsvis enkel,
næsten borgerlig form, som dog ikke savner storhet og
tyngde. I våre byer er det denne tid, som for alvor be#
tegner overgangen fra det middelalderske gavlhus til
fasadebygningen, ofte med sterkt markert midtparti,
rikt utformet inngangsportal, kraftig utladende gesims,
senere også med det brutte mansardtak. Ikke sjelden
finner vi bygninger med fremspringende sidefløier, et
motiv, som betegner en utpreget barokk innsats, idet
man her tydelig merker tidens rumfølelse. Leilighetsvis
finner vi også mere kompliserte anlegg, hvor omgivel#
sene er trukket inn i komposisjonen. Barokkens stor#
stilte havekunst, best kjent fra Versailles, har også satt
148
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
