Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XIX. Stilforvirring
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
hører sammen med den foregående periode, fordi den
har sitt bestemte stilpreg, sin særegne smak; men dens
mangel på selvstendighet, dens slaviske trang til å
kopiere, peker også fremover mot den følgende tid.
Det er vanskelig for oss, som står denne periode så
nær, å felle noen dom over dens kunstneriske resul#
tater. Det er nok mulig, at fremtiden vil finne noe
sammenbindende, vil finne en bestemt stilfølelse, hvor
vi bare ser holdningsløshet; men der er så mange histo#
riske forhold, som forklarer denne holdningsløshet, at
vårt inntrykk av tiden allikevel nok i det vesentlige
vil vise sig å være det riktige.
Vi må her gå litt nærmere inn på noen av de mange
årsaker, som fører til opløsningen, da tiden ellers vil
synes oss helt uforståelig.
Det nytter lite å søke årsakene på det rent kunst#
neriske område; de stikker langt dypere. Det er i virke#
ligheten den voldsomme økonomiske utvikling i tiden
efter 1800, som danner bakgrunnen for den nye periode.
Denne økonomiske utvikling henger på det nærmeste
sammen med de mange nye opfinnelser; vi står ved inn#
gangen til maskinenes og kapitalismens tidsalder. Hit#
til hadde praktisk talt alle produkter vært et resultat
av håndens arbeide. Fremfor alt hadde alle kunstneriske
frembringelser vært den enkelte kunstners eller hånd#
verkers personlige arbeide; han hadde interessert sig
for det, vært stolt av det; han hadde kjent arbeidsgleden,
og derfor var hans arbeide blitt godt. Nu derimot tar
industrien fatt; arbeidet deles mellem forskjellige ma#
skiner og forskjellige arbeidere, som ikke kommer i noe
personlig forhold til tingen. Og heller ikke arbeids#
herren har den interesse for tingen, som håndverkeren
i eldre tid; handelens utvikling fører til en massepro#
duksjon, som blev skjebnesvanger. Med masseproduk#
sjonen følger igjen de billige imitasjoner; overalt mer#
ker vi, at det ikke lenger gjelder å levere godt arbeide,
men salgbare handelsvarer. Dette gjelder selvfølgelig
i første rekke industrien; men det virker også inn på
håndverket, som trekkes inn i konkurransen.
174
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
