- Project Runeberg -  Det svake kjøn /
139

(1924) [MARC] [MARC] Author: Nini Roll Anker
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

139

pludselig blev han overskyllet av trang til at tale ut til
hende, si hende al ting om sig selv, vrænge sig for
hende, hele livet sit, haabene, skuffelsene, dumhetene . .
Han gik litt og prøvde raa med sindsbevægelsen; men
som om berøringen av den lille kjølige haanden hadde
løst alle følelser, blev længtingen efter hende ved at
velte op i ham slik at han ikke engang turde vende
ansigtet mot hende for ikke at skræmme hende. De
var like ved den låve træporten mot Parkveien — uten
at si noget lettet han paa hatten og gik fra hende. —
Dagen efter fortalte han hende første gang om
barndommen og Katja. — De sat ved siden av hverandre
paa bænken hos fru Maiman, som smaasov, og
Veronica lyttet mens hun sydde. Hun hørte han sa han var
blit saa bevæget igaar, da hun nævnte søsterens navn,
for søsteren var det eneste mennesket han hadde været
gla i og bryd sig om — «med hjertet mit,» sa han —
og nu traf det sig saa, at de var blit uvenner isommer.
«Men igaarkveld kom tanken paa alt vi har hat
isammen slik over mig, at jeg satte mig og skrev langt
brev til hende og gjorde hende go’ igjen — og det kan
hun takke Dem for,» sa han. Veronica nikket.
Kalga-nofs røst var lavere end ellers, og det gik ryk av latter
og av ømhet i den, eftersom han fortalte om Katja
dengang hun var liten, og han bar hende med sig paa
ryggen hvor han gik. — Det kom en rar, god tryghet over
Veronica, hun flyttet sig nærmere bort til ham og saa
paa ansigtet og de store, løse læbene som slåp ordene
saa fort ifra sig — og alt Fanny hadde fortalt om ham:
at han drak brændevin og gjorde gjæld og levde i
daarlig selskap, blev som noget hun visste om én i en bok,
— det kom hende ikke yed mer . . .

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 22:54:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/svakekjon/0151.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free