- Project Runeberg -  Det svake kjøn /
200

(1924) [MARC] [MARC] Author: Nini Roll Anker
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

200

sene og trærne var malt paa pap. Spillet tok ikke liv
for hende heller, menneskene var meget sminket og
hadde andres haar paa hodet; de snakket for høit og
ropte naar de var bedrøvet, og hun blygdes paa deres
vegne. De aper daarlig og gjør sig ikke godt til,
tænkte hun.

Fanny tok haardt om haanden hendes da teppet seg
ned efter første akt. «Jeg kunde ikke høre hvad de
sa i førstningen for hjertet mit,» hvisket hun og
snuste ut i luften og sa: «Her lugter deilig, her lugter
Hærmændene, det var det første stykket, jeg saa —.»
«Det var kjækt du synes her er morsomt,» sa Reinert
Bø, som sat paa den andre siden av hende. Han hadde
spendert billettene, og han kjøpte sukkertøi til dem i
en mellemakt. Veronica merket han bare sat og saa
paa Fanny, baade naar det var lyst og naar det var
mørkt i salen.

Paa vei ut av teatret stanset Fanny braat, bikket
over og ropte: «Nei men er det ikke Kalganof!»
Veronica snudde sig. Det stod en mand i bredbremmet hat
like ved indgangsdøren. Hun saa det var Ivan; men
det var noget fremmed, liksom størknet ved skikkelsen.
. . . Hun hadde ikke snakket med ham siden hin
søndag for halvandet aar siden, og hun fulgte ikke Fanny
som gik bort til ham og rakte ut haanden og hilste:
«Saa traf jeg Dem likevel, det er i sidste liten, men —
Og nogen sa De var reist bort.» Kalganof holdt
Fannys haand og slåp den ikke, han saa paa hende, stinn
i øinene. «Heisan — jeg mener De ikke kjender mig
igjen —» hun blev sprutrød. «Jo,» sa han, «De er
veninden Fanny, De er veninden Fanny Delmar, jeg skal
skrive til Dem, jeg skal gi Dem et raad . . .» Hun

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 22:54:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/svakekjon/0212.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free