- Project Runeberg -  Det svake kjøn /
253

(1924) [MARC] [MARC] Author: Nini Roll Anker
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

253

fjortende dag skrev hun et litet brev til Augustins mor;
men hun fik aldrig direkte svar; i skrivelser til Augustin,
fulde av alleslags klagemaal, sendte gamle fru Vargen
sin tak til sønnekonen «for sidste godhedsfulde tidende».
Veronica syntes det var godt saa; hun hadde tat paa
sig skrivningen til svigermoren for at lette Augustin for
noget hun skjønte plaget ham. Av og til hørte hun fra
søster Klara, som var blit flyttet over til en menighet i
en smaaby sydpaa; hun skrev mest om religiøse
tviste-maal og om tydning av uklare skriftsteder; Veronica
forstod at søster Klaras breve i grunden gjaldt Augustin
de ogsaa — hun bad ham læse dem, og svarte paa dem
som han sa hun skulde svare ... Konvoluttene fra Fanny
var de eneste hun brøt med glæde. Likevel lot hun
dage og uker gaa inden hun svarte hende; det var nu
som i barndommen: ikke før satte hun sig til at skrive,
saa tinte det væk det hun hadde at si — til hun strævde
like meget med at faa sammen de fire sidene til Fanny
som til gamle fru Vargen. Hele sit liv hadde hun bare
kunnet skrive ett brev ...

En julieftermiddag hun sat og sydde ved det aapne
vinduet i stuen, kom Augustin uventet hjem. Hun blev
ikke var ham før hun hørte han snakket til barnet som
bar melk fra fjøset — og hun knappet hastig kjolen,
hun hadde aapnet i halsen fordi varmen plaget hende.
Endda fik hun en dirring rundt strupen, naar hun fik
se ham slik braat — og et let tryk for brystet som
foran latter eller graat. Hun reiste sig, — og trang
til at springe imot ham, kaste sig om halsen paa ham,
kom over hende; hun stod urørlig, da han aapnet døren,
men øinene hendes skinte, og hun smilte. Han saa paa
hende og sa:

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 22:54:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/svakekjon/0265.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free