kvinne har slitt og grått og ledd med barna sine, generasjon efter generasjon. Som vi har grått og ledd med våre, mor og far — mor efter mor, far efter far. — For å opnå vår rett. — Og på ruinene — og med slike sinn — tror vi vi kan bygge noe, skape en bedre verden, bli lykkelige! Slå ihjel de andre. Slå ihjet..... Den eneste veien vi skimter i vårt dype mørke. Maktløs er tanken. Maktløs ordet. Maktløs kjær- ligheten og viljen til det gode. Fredstidens søiler og kapitéler er de, la dem smykke livet for livets tåper, men de som vet bedre støper kanonene. På ny og på ny skal de gå i grus, når tiden er inne for våp- nenes dag.