Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Häfte 2 - Planökonomi og socialisme i Norge. Av Torolv Kandahl
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Planökonomi og socialisme i Norge
lens chef, direktör Thagaard, stortingsman Colbjörnsen og som
tredje medlem et gidsel fra bondepartiet, advokat Sterri, Gjövik.
Disse tre herrer omkalfatret så i löpet av nogen få uker
innstillingen fra den oprinnelige komite, og de sörget for å gi
forslaget den rette kollektivistiske schwung. De gjorde det ved å
svekke bestemmelsene om bedriftenes avsetningsplikt til sine egne
fonds, til fordel for avsetning til to kollektive fonds, nemlig det
såkalte Næringslivets tryggingsfond og et Arbeiderfond.
Efter de tre herrers forslag skal det förstnevnte fond oprettes
til sikring av den ökonomiske virksomhet i landet. Fondet skal
tjene til å holde virksomhetene oppe i nedgangstider og til ellers
å »stötte tiltak til fremme av næringslivet og til utnyttelse av
ledig arbeidskraft og andre ledige produktive krefter». Formålet
med arbeiderfondet skal være å yde understöttelse for
funksjonærer og arbeidere som blir ledige dersom bedriftene innstiller
eller innskrenker sin virksomhet, og yde tilskudd til
alderdoms-og uförhets-pensjon for arbeidere eller deres etterlatte ektefeller
og barn. Men de nærmere regler for hvordan disse fonds skulde
anvendes og organiseres hadde komiteen ikke hatt tid til å
utforme. For den var hovedsaken at man fikk innfort avsetninger
til kollektive fonds og dermed lagt grunnlaget for et næringslivets
fellesskap, men hvordan dette fellesskap skulde utoves fikk altså
bli en senere skål. Det såkalte »sakkyndige utvalg» foreslo også
en vesentlig forandring av beregningsgrunnlaget for avsetningen
både til selskapenes egne fonds og kollektivfondene. Mens den
oprinnelige komite hadde foreslått nettoformuen som
beregningsgrunnlag, foreslo det siste utvalg at aksjekapitalen skulde legges
til grunn, hvilket selvsagt förer til en meget sterkere belastning
av de enkelte bedrifter og en tilsvarende begrensning av det
avgiftsfrie utbytte, som kan utdeles til aksjonærene. Utvalget foreslo
at avgiften til disse kollektivfond skulde begynne når utbyttet
oversteg 7 pct. av aksjekapitalen. Når utbyttet f. eks. var 8 pct.
skulde tilleggsavsetningen til reservefondet være 2.6 pct., avgiften
til Tryggingsfondet 0.2 og til Arbeiderfondet 0.2 pct. Ved en
utdeling til aksjonærene på 15 pct. var tilleggsavgiften til
reservefondet foreslått satt til 6.3 pct. og avgiften til Tryggingsfondet og
Arbeiderfondet henholdsvis 2.i og 1.6 pct. Ved en utdeling på
20 pct. var tallene henholdsvis 8.3 pct., 4.1 og 2.6 pct., ved en
utdeling på 30 pct. 11.3, 9.i og 4.6, ved en utdeling på 40 pct. 14.3, 14.1
og 6.6 pct. og ved en utdeling på 50 pct. 17.3 til reservefondet, 19.1
111
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
