Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Häfte 2 - Planökonomi og socialisme i Norge. Av Torolv Kandahl
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Torolv Kandahl
til Tryggingsfondet og 8.0 pct. til Arbeiderfondet. Som man ser er
satsene sterkt progressive. Utvalget foreslo videre at avsetning
til kollektivfondene skulde være skattefri og bare gjelde for
selskaper med en aksjekapital eller formue på over 100 000 kroner.
Karakteren av dette forslag om avsetning til kollektivfondene
er både enkel og lett gjennemskuelig. For det förste dreier det sig
jo faktisk om en ny form for beskattning, idet midlene beröves
selskapene helt og holdent. Og dernest dreier det sig selvsagt om
en klar og bevisst overforing av kapital fra velsituerte selskaper
til mer eller mindre slett funderte foretagender. I praksis vil jo
en slik ordning fore til at den solide og godt ledede bedrift må
betale subsidier til sin teknisk og ökonomisk underlegne
konkurrent. Den fri konkurranses prinsipp skal undergraves ved
næringslivets egen ökonomiske insats, og alle bedrifter, gode som
dårlige, skal gjöres solidarisk ansvarlige med hverandre. Det som
er sykt og usundt skal holdes oppe med bidrag fra det som er sterkt
og levedyktig.
Forslaget fra det sakkyndige utvalg fikk ved sin offentliggjörelse
en voldsom motbör i praktisk talt hele den borgerlige presse, og
de næringsorganisasjoner som efter hvert har fått anledning til å
uttale sig om det, har også hudflettet det på det frykteligste. Der
er rettet mot det ikke bare en prinsipielt sett ödeleggende kritikk,
men det er også rent teknisk og lovmessig blitt plukket fullstendig
i stykker. Kritikken har vist at forslagets forberedelse liar vært
så lösaktig og overfladisk som vel mulig, og denne kritikk er ikke
bare gått ut over det arme sakkyndige utvalg, men også i höi grad
over Regjeringens prestige.
Da det blev klart at forslaget ikke kunde opnå flertall i
Stortinget orienterte Regjeringen sig på ny i retning av bondepartiet,
og på det tidspunkt da dette skrives, foreligger der oplysninger
om at de to partier er blitt enige om et kompromis. Det blir
nöd-vendig for Regjeringen å henskyte forslaget om Næringslivets
tryggingsfond til »videre utredning», mens der derimot vil bli
etablert et kompromis når det gjelder det såkalte Arbeiderfond.
Regjeringen har videre måttet gå med på andre lempninger, först
og fremst når det gjelder beregningsgrunnlaget for de nye
avsetninger. Endelig beskjed om hvorledes de nye lovbestemmelser til
syvende og sist vil bli, får man dog först henimot slutten av
februar måned, idet saken ennu er under behandling i Stortingets
justiskomite.
112
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
