Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
6
litt for trange til hans armer og ben. Som om
han var ute av stand til å forstå hvad de forskjel-
lige breddegrader krevet, bar han bestandig en brun
skalkhatt, klær av brunaktig farve og tunge sorte
støvler. Dette havneutstyret gav hans tykke skik-
kelse et preg av massiv og stiv velklædthet. En
tynn urkjede av sølv hang 1 en løkke over vesten;
og han gikk aldri 1 land fra skibet uten å knuge
i sin kraftige, hårete neve en elegant paraply, av
aller beste kvalitet, men sjelden rullet sammen.
Da kunde førstestyrmann, unge Jukes, under-
tiden tillate sig å si, mildt og forsiktig, når han
fulgte skipperen til gangveien: «La mig, kap-
tein . . .» Hvorpå han ærbødig grep paraplyen,
rettet den 1 været, rystet foldene, rullet den sam-
men og beslo den i en fart, før han leverte den
tilbake. Alt dette gjorde han med et slikt uhyre
alvor over ansiktet sitt, at førstemaskinisten, Salo-
mon Rout, som røkte sin morgencigar over sky-
lightet, måtte venne hodet bort for å skjule et
smil. «Ja, ja! — Den velsignede paraplyen . . .
Takk, Jukes, takk,» mumlet kaptein Mac Whirr,
hjertelig, uten å se op.
Fordi han hadde akkurat såpass fantasi at han
klarte sig gjennem hver dag, og heller ikke mer,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
