Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
18
cher. Alle var i arbeide, de hev vareballene høst
op, til enden av lange bommer, tilsynelatende bare
for å la dem suse ned igjen. Kjettingene skrek i
blokkene, klirret mot lukekarmene, raslet over
skibssiden; og hele skibet skalv, mens hvirvler av
damp veltet sig langs dets lange, grå sider. «Nei,»
skrek Jukes. «Hvad kunde det nytte? Jeg kunde
like godt si op til skottet der. En slik mann kan
en ikke få til å forstå. Han simpelthen svime-
slår mig.»
I dette øieblikk kom kaptein Mac Whirr, som
hadde vært i land, bortover dekket, med para-
plyen i hånden; bak ham gikk en sørgmodig,
rolig kineser på papir-sålede silkesko, også med
paraply.
Skipperen på Nan-Shan, som efter sin vane snak-
ket næsten uhørlig og stirret ned på sine støvler,
meddelte at det var nødvendig å anløpe Fu-chau
på denne turen, og bad Rout ha dampen oppe i
morgen eftermiddag, klokken ett presis. Han skjøv
hatten tilbake og tørket pannen og bemerket at
han ikke utstod å gå i land. Ovenfra Rout kom
der intet svar; han røkte utilnærmelig og gned
sin høire albue inne i sin venstre hånd. Der-
efter blev Jukes anmodet med samme dempede
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
