Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
20
Han var barsk som det sømmet sig hans rase-
overlegenhet, men ikke uvenlig. Kineseren stir-
rer trist og stum ned i lukeåpningens mørke; det
var som han stod i gufset fra en grav.
«Ikke regne ned der,» demonstrerte Jukes. «Samme
fine vær, — kulimann komme op,» og eftersom
fantasien blev opglødet, fortsatte han, «gjøre slik
— pfuuu.» — Han videt ut brystet og blåste op
kinnene. «Puste — frisk luft. Skjønne, John.
Fint. Hæ? Vaske bukse, og chow — s6, John >»
Med munnen og hendene gjorde han heftige beve-
gelser som han spiste ris og vasket klær; og kine-
seren som skjulte sin mistro til dette stumme spill
under sitt rolige vesen, gjennemtrengt av en mild
og forfinet melankoli, stirret med sine mandel-
øine fra Jukes til luken og tilbake igjen. «Meget
godt,» mumlet han med trøstesløs, lav stemme, og
skyndte sig stille bortover dekket mens han vek
tilside for hindringer i sin vei. Han forsvant, idet
han dukket sig under en bylt av ti skitne sekker,
fulle av kostbare og stinkende varer.
Imens hadde kaptein Mac Whirr gått op på
broen og inn i bestikklugaren, hvor et brev, på-
begynt to dager før, ventet på sin avslutning. Disse
lange brevene begynte med ordene: «Elskede hu-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>