Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
27
gang bent ut til mig at han fant det vanskelig å
forstå hvordan folk kunde opføre sig så rart. Han
er for tykk i hodet til å beskjeftige sig med, det er
skjire sannheten.»
Slik skrev Jukes til sin venn på Atlanterhavet,
ut av sitt hjertes overflødighet og sin fantasis liv-
lighet.
Han hadde gitt uttrykk for sin ærlige mening.
Det var ikke verd å forsøke å gjøre inntrykk på
en slik mann. Hvis verden hadde vært full av
slike menn, vilde Jukes sikkert synes livet var en
kjedsommelig og unyttig ting. Og han var ikke
alene om å mene dette. Det var som havet selv
delte Jukes velvillige overbærenhet; aldri hadde det
reist sig for å vekke op den tause mannen, som
sjelden så op og vandret troskyldig over vannene
med det ene synlige mål: Å skaffe hus og hjem,
mat og drikke til tre mennesker iland.
Selvsagt hadde han kjent ruskevær. Han var
blitt våt, utilpass, sliten på vanlig vis; følt, mens
det stod på, glemt like efter. Stort sett hadde han
hatt rett når han skrev hjem om fint vær.
Men han hadde aldri fått er glimt av grenseløs
styrke og umåtelig vrede — vreden som utmattes,
men aldri tar mot fred — det lidenskapelige havs
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
