Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
43
«Til mig, nei. Takker fa’n for det. Jeg er
ingenting, det vet jeg vel.»
Efter at skibet hadde gått forholdsvis støtt en
stund, begynte det på en rekke rullinger, den ene
verre enn den andre, og for en tid var Jukes for
optatt med å holde likevekten, ul å åpne munnen.
Straks den voldsomme slingringen hadde gitt sig
litt, sa han: «Dette er litt for meget av det gode.
Hvad det nu blir til, tror jeg vi får legge baugen mot
dønningen. Skipperen er nettop gått for å tørne
inn. Pokker, om jeg ikke vil snakke med ham.»
Men da han åpnet døren til bestikklugaren, så
han kapteinen lese i en bok. Kaptein Mac Whirr
lå ikke; han stod; med den ene hånden grep han
i kanten av bokhyllen og med den andre holdt
han et tykt bind åpent foran ansiktet sitt. Lampen
vrikket på sig i slingrebøilene, de løsnede bøkene
slang fra side til side i hyllen, det lange barometeret
svang i ujevne cirkler, bordet endret sin skråning
hvert øieblikk. I midten av all denne uro og be-
vegelse stod kaptein Mac Whirr og løftet sine øine
over bokens kant, og spurte: «Hvad står på >»
«Dønningen blir verre, kaptein.»
«Har merket det herinne,» mumlet kaptein Mac
Whirr. «Noget galt >»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
