Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SÅ
Jukes tenkte: «Dette er ingen spøk.» Mens han
vekslet forklarende hyl med sin kaptein, falt mørket
plutselig dypere over natten, og rørte øinene deres
som noget følbart. Det var som verdens blendede
lys var blitt skrudd helt ned.
Jukes var blindt lykkelig over å ha skipperen
ved siden av sig. Det hjalp ham, som om den
mannen bare ved å komme på dekk, hadde tatt
det meste av stormens vekt på sine skuldre. Slik
er kommandoens heder, rettighet og byrde.
Kaptein Mac Whirr kunde ikke vente nogen
slags hjelp fra nogen i verden. Slik er kom-
mandoens ensomhet. Han prøvde å se, speidende
som sjømannen pleier, når han stirrer inn i vindens
øine som 1 fiendeøine — prøvde å gjennemtrenge
angrepets skjulte hensikt og gjette dets mål og
makt. Den sterke vinden feiet mot ham ut fra et
veldig mørke; han følte under føttene hvor skibet
gav sig, og han kunde ikke engang skimte skyggen
av dets form. Han ønsket at det ikke var slik; og
ganske stille ventet han. Han følte sig rammet
av en blind manns hjelpeløshet.
Å være taus var naturlig for ham, i lys eller
mørke. Ved albuen hans, gjorde Jukes sig hørt
ved å brøle muntert i stormkastene: «Vi må ha
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
