Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
79
Under skibets voldsomme rulling var enhver be-
vegelse farlig. Å ligge stille syntes arbeide nok.
Han knekket næsten nakken da han lot sig falle
ned i bunkersen. Han falt på ryggen, og blev
sendt hjelpeløst fra side til side i det farlige selskap
med en tung jernstang — sleisen til en kullemper
var det vel — som var glemt igjen dernede. Den
gjorde ham nervøs som om den hadde vært et
vilt dyr. Han kunde ikke se den, for bunkersen
var klædt med kullstøv, og var fullkommen og
ugjennemtrengelig svart; men han hørte den rutsje
og klirre og hugge her og der, alltid i nærheten
av hodet hans. Den syntes å gjøre en overveldende
stør — med så tunge bump som om den hadde
vært en brodrager. Han kunde ikke undgå å legge
merke til dette mens han blev slengt fra bakbord
til styrbord og tilbake igjen, under fortvilede for-
søk på å klamre sig fast til bunkersens glatte sider
for å stoppe sig selv. Døren inn til mellemdekket
sluttet ikke helt inn, og han så en tråd av svakt
lys nederst.
Sjømann og sprek kar som han var, så han
fort sitt snitt til å komme på benene igjen. Han
hadde hellet med sig, for da han kjempet sig op,
satte han hånden på sleisen, og han grep den,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>