Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I 14
et sløvt blikk som var rettet mot hans eget ansikt.
Han var forbauset over ikke å se nogen lik; men
de fleste så ut som de trakk sitt siste sukk, og de
virket tristere på ham enn om de alle hadde vært
døde.
Plutselig begynte en av kuliene å tale. Lyset
kom og gikk på hans magre, anspente ansikt; han
slengte hodet op som en gjøende hund. Fra bun-
kersrummet kom lyden av tre som ramlet omkring
og klirringen av rullende dollars. Han strakte ut *
armen, munnen gapte svart, og de uforståelige,
ulende strupelydene som ikke syntes å tilhøre et
menneskelig sprog, gav Jukes en underlig følelse
av at her prøvde et dyr å tale.
To andre begynte å utslynge det som Jukes
mente måtte være ville forbannelser; resten rørte
på sig, gryntende og knurrende. Jukes skynte sig
med å få folkene ut fra mellemdekket. Han gikk
selv baklengs ut gjennem døren som sistemann,
mens gryntene steg til en høi mumling og hender
blev løftet efter ham som efter en ugjerningsmann.
Båtsen skjøv slåen for døren, og så urolig:
«Later til vinden har gitt sig nu.»
Matrosene var glad over å komme tilbake igjen
til gangen. I sitt stille sinn hadde hver av dem
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
