Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
På dettes høire (d. e. østre) kyst bodde Aestierne (d. e. Esterne;
kanske av aistan = at ære, altså de hæderværdige (?)). “Deres
‘skikke og hele ydre er som Svevernes, men sproget nærmere
‘det britanniske”(!). “Sjelden er der bruken av jern, hyppig bruken
‘av stok’’ (knippel, fustium). Også havet gjennemsøker de og
samler rav på grunde steder og på stranden selv. Men de
forstår ikke dets natur og oprindelse, og længe lå det hen blandt havets
opkastede avfald, “indtil vor pragtsyke gav det anseelse”. “Hos
‘dem har det ingen anvendelse1, råt biir det opsamlet, uformet
overbragt, og forbauset mottok de prisen.” [c. 45.] Herav kan sluttes
at det har været en stadig handelsforbindelse mellem Middelhavet
og Østersjøen, og at romerske kjøpmænd sandsynligvis har nådd
frem dit.
“Mitt ute i oceanet (ipso in Oceano) ligger Suionernes stater,
‘mægtige, ikke alene ved mænd og våben, men også ved flåter.”
Suioner, som først omtales hos Tacitus, er klart nok samme navn
som Svear (oldnorsk sviar, angelsaksisk sveon) eller Svensker1 2 3.
Deres skibe utmerket sig
ved at de hadde forstavn,
prora, i begge ender (d. e.
var ens for og bak), de
hadde ikke seil, og årene
var ikke gjort fast i række,
% men var løse, så de kunde
ro med dem snart på den
ene side snart på den an-
Båt fundet ved Nydam, nær Flensborg. Fra 3. årh. den side ,.som 4 nQ
e. Kr. 70 fot lang [efter C. Engelhardt].
‘elver”3. De hadde med
andre ord åpne tolleganger som på nogen av den tids elvebåter, og
almindelig på båter nu; årerne var ikke stukket ut gjennem huller
som på romerske skibe, og på vikingskibene (Gokstad- og
Oseberg-skibene). Den båt fra jeralderen som blev gravet ut ved Nydam i
Slesvig hadde netop slike åpne tolleganger.
1 Her feiler Tacitus, da ravet hadde utstrakt anvendelse til amuletter og smykker
allerede tidlig i stenalderen (se ovenfor s. 25).
2 Much [1905, s. 133] sætter navnet i forbindelse med ge-swio = beslegtet ved
giftermål. Like rimelig kan den antagelse synes at navnet skulde mene brænder, svier
(jfr. kulsvier) fordi de svidde av skogene for at rydde landet [jfr. Mullenhoff, IV,
1900, s. 499].
3 Jfr. Mullenhoff, IV, 1900. s. 502.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
