Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ye in whom manhood lives, cease woman
wailings,
Wing the sail far beyond Etruscan shores.
Lo! where awaits an all-circumfluent
ocean —
Fields, the Blest Fields we seek, the Golden
Isles
Where teems a land that never knows the
ploughshare —
Where, never needing pruner, laughs the
vine —
Where the dusk fag adorns the stem it
springs from,
And the glad olive ne’er its pledge belies —
There from the creviced ilex wells the honey;
There, down the hillside bounding light,
the riils
Dance with free foot, whose fali is heard
in music;
There, without call, the she-goat yields
her milk,
And back to browse, with unexhausted
udders,
Wanders the friendly flock; no hungry
bear
Growls round the sheepfold in the starry
gloaming,
Nor high with rippling vipers heaves the
soil.
These, and yet more of marvel, shall we
witness,
We, for felicity reserved; how ne’er
Dark Eurus sweeps the fields with flooding
rain-storm,
Nor rich seeds parch within the sweltering
glebe.
Either extreme the King of Heaven has
tempered.
Thither ne’er rowed the oar of Argonaut,
The impure Colchian never there had
footing.
There Sidon’s trader brought no lust of gain;
No weary toil there anchored with Ulysses;
Sickness is known not; on the tender
lamb
No ray falis baneful from one star in
heaven.
When Jove’s decree alloyed the golden age,
He kept these shores for one pure race
secreted;
For all beside the golden age grew brass
Till the last centuries hardened to the iron,
Whence to the pure in heart a glad escape,
By favour of my prophet-strain is given.
Oversat til prosa vil Horats’s digt omtrentlig være:
“I som har eders mande-mot, la fare den kvindelige klynken, og il forbi den
‘etruskiske kyst. Der venter os det alt omkredsende ocean: La os styre til marker,
‘lykkelige marker og rike øer, hvor den upløide jord gir korn hvert år, og vinranken
‘ubeskåret [d. e. udyrket, vildtvoksende] bestandig blomstrer, og det aldrig skuffende
‘oljetræs gren spirer, og fikenen smykker sit træ, honning flyter av den hule stenek,
‘den lette vandkilde hopper ned fra høie fjeld på brusende fot . . .” o. s. v., o. s. v.
Her hos Horats finder vi således netop de samme forestillinger
om de Elysiske Marker eller de Lykkelige Øer, som vi senere finder
hos Isidor og i sagaens skildring av det lykkelige Vinland; særlig
påfaldende er uttrykkene om kornet som hvert år vokser vildt (på
den upløide jord) og den vilde vin som bestandig gir frugt (blomstrer).
Disse sagn om de Lykkelige Øer — som oprindelig stammer fra forestillinger
om de utvalgtes lykkelige tilværelse i det hinsidige efter døden (i de Elysiske Marker),
hvorfor de hos Grækerne het de Saliges Øer — er selvfølgelig også blit blandet med
indiske sagn om Uttara Kuru. De var hos Grækerne stundom gjenstand for
spøke-fulde fremstillinger; hos Athenaios er opbevart flere slike fra det 5. århundrede f.
Kr. Således fortæller Teleklides: “Fredelig og fri for frygt og sygdom lever de dødelige
‘der, og alt de trænger tilbyr sig av sig selv. Rendestenen flyter med vin, hvete- og
‘bygbrødene slåss med hverandre foran folkenes mund om den gunst at bli slukt,
‘fiskene kommer ind i huset, og byr sig frem og anretter sig selv, en suppestrøm fører
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
