Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Omtale av
Eskimoer i
europæisk
literatur.
Den måte hvorpå de omtales, viser at de har været opfattet som
noget merkelig, som ikke stammet fra Nordboer.
Den islandske literaturs ordknaphet om alt vedkommende
Skræ-lingene, blir også påfaldende når vi sammenligner den med de
oplysninger om Eskimoene, som i Europa kommer frem på karter og
i literaturen i det 15. århundrede. Claudius Clavus omtaler i sin
beskrivelse av norden (før mitten av 15. årh.), Pygmæer (Pigmei) på
landet nordøst for Grønland, de var en alen lange, og hadde både
korte og lange båter av skind (d. e. kajaker og konebåter), hvorav det
Eskimoer spiller ball med en utstoppet ssel. Grønlandsk træsnit til et eventyr,
tegnet og skåret av en indfødt.
hang nogen i domkirken i Trondhjem (se herom under omtalen av
Claudius Clavus senere). Desuten taler han om “de vantro Kareler”,
som “stadig kommer ned på Grønland i store hærskarer”1. Navnet
må, som av Bjørnbo og Petersen påvist, stamme fra Karelerne
nordøst for Norge på ældre karter og er derfra blit flyttet vestover,
og det kan vel da også være blit blandet sammen med navnet
Skræling.
Michel Beheim, som reiste i Norge i 1450, har i sit digt om reisen
[Vangen-sten, 1908, s. 18] en sagnagtig skildring av Skrælingene (schrelinge) som bare er tre
“spann” lange, men allikevel er farlige motstandere både på land og på vand. De
bor i huler som de graver i fjeldet, gjør skibe av skind, spiser råt kjøt og rå fisk, og
1
Jfr. Bjørnbo og Petersen, 1904, ss. 179, 236.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
