- Project Runeberg -  Dronninger, keiserinder og kongernes moder / 3. Den nyere tid : 1811-1907 /
43

(1907-1908) [MARC] Author: Clara Tschudi
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

TYSK KEISERINDE OG DRONNING AF PREUSSEN 43
sen, og alt igjen blev stille, blev hun ingenlunde lykkeligere
end før.
Den dag, da hun havde holdt indtog, havde hun seet Berlin
i festglans og hoffet i al sin pragt og glimmer. Men hoved
staden gjorde til dagligt brug et lidet tiltrækkende indtryk;
bag de lange, brede gader, de ensformige husrækker, spei
dede hun forgjeves efter individualitetens særpræg. Byen
var forholdsvis ny, men den forekom hende vissen og af
bleget.
Hvad Fredrik Wilhelm 111 s hofholdning angaar, saa viste
den sig, da den første festrus var over, som noget ganske
andet, end hun havde tænkt.
Kongen førte i almindelighed en tarvelig tilværelse. Den
pragt, som var bleven udfoldet, da hans ældste datter havde
besøgt hjemmet, havde været en undtagelse ved hans enkle
hof. Saa ligetil, næsten borgerlig, var tonen, at da hun næste
gang (1832) kom til sin fader paa slottet Fischbach i Schle
sien, modtog han hende ganske uden ceremonier.
„De vil da ikke, at jeg skal genere mig for min egen
datter,“ sagde han; og keiserinden forlangte ikke bedre end
at se sin fader i godt humør.
En episode fra dette besøg tør finde plads:
Officerer, som laa i garnison i nabobyen, blev budne i
selskaber til den kongelige familie. Sangerinden Henriette
Sontag var dengang en opgaaende stjerne; og kongen invi
terede hende for at synge for hans gjester.
Tiltrods for den ligefremme omgangstone var kapteinerne
og loitnanterne, som keiserinden og prinsesserne dansede
med, selvfølgelig noget tilbageholdne; uden tvivl af frygt for
de kongelige personer vovede de ikke at nærme sig Hen
riette Sontag.
Kongen lagde merke til det og kaldte paa grev Wilhelm
Redern, der var øverste kammerherre. Han befalede ham at
skaffe sangerinden en danser.
Greven svarede, at han længe havde søgt efter kavallerer
til frøken Sontag, men forgjeves, ingen vilde danse med
hende! Han tilføiede, at for at foregaa med et godt eks
empel, vilde han øieblikkelig gaa hen og engagere hende
seiv.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 01:58:59 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tcdronning/3/0051.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free