Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Teknisk Opslagsbok - Isotermer ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
82
Isotermer. Linjer med samme lufttemp. redusert til hav
flaten.
Isotonisk. Se Osmose
Isotopi. Samme grunnstoff kan eksistere i flere former,
f. eks. antas klor å bestå av to stoffer med atomvekt 35
og 37.
Isotrope legemer har fysiske egensikaper ens i alle ret
ninger fra et punkt f. eks. glass.
jacaranda treet er et brasiliansk hårdt tre; også be
nevnt palisander og blå ibenholt.
Jacobienhet for elektr. strømstyrke gir i 1 minutt 1 cm3
knallgass ved normaltrykk.
Jern. Fe. Atomvekt 55,84. Sp. v. synker med stigende
C. innhold, flussjern 7,85, støpejern 7,6, grått råjern 6,6—
7,8, stålstøp 7,8. Lineær utvidelse av lengdeenheten ved 1°
temp. forhøielse 12 X 10 "*" °> volumutvidelsestallet det 3
dobbelte. Midlere sp. varme mellem 0 og 660° C. 0,1445
ved 0,05% C, 0,1557 ved 4% C. Smeltepunktet er for
rent jern ca. 1 528° C, for jern med 4,2 % C. ca. 1 145.
Elektr. motstand for bløt, utglødet jerntråd pr. m og 1
mm2 tverrsnitt 0,13 ohm (varierer ca. 15 %). Elastisitets
koeffisient ca. 2 millioner (kg cm2 ) for smijern. Jern fore
kommer i mange varianter med meget forskjellige egen
skaper vesentlig avhengig av kullstoffinnfioldet; skarpe
grenser er der ikke. Råjernet og støpejernet har oftest hen
imot 4 % C. (varierer fra litt over 2 til over 7 ved elektro
råjern), smijern oftest under 0,2 og stål ca. 1 %; det be
gynner å ta herdsel ved ca. 0,3 % C. og kan inneholde op
til 1,8 % C. Der er forsøkt en utallighet av metoder for
jernfremstilling, men det meste fremstilles av jernmalm ved
nedsmeltning med koks i masovn, hvorved man tår rå
jern, som senere omdannes til stål eller bløtere jernsorter.
De vanlige masovne har en døgnprod. på 250 t, men der
finnes meget større. Således gav en av Gutehoffnungshuttes
ovne våren 1925 822 t/døgn. Ovnene kan være over 30 m
høie. En stor amerikansk ovn (Illinois Steel Co.) er 28 m
høi med 815 m3 innhold. Fordelene ved de største ovne er
dog tvilsom; de har nu steilere sider enn før (rastvinkel
over 80°) og kan kanskje også gjøres noget lavere, likesom
man har forsøkt å gi dem ovalt tverrsnitt. Det er veldige
materialmengder det dreier sig om, således sluker en mas
ovn som produserer ,300 t råjern i døgnet med 300 t koks
og utbringer 38 % av mølleren 300 + 800 t faste stoffer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
