Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Teknisk Opslagsbok - Jern ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
83
og bruker godt 3 500 m* luft pr. t råjern. Av giktgass av
går ca. 1,4 >< tilførte vindmengde (se jernverk) ’ Det er
av betydning at alle råstoffer er renest mulig for en crOd
økonomi. Hvert kg Øket slaggmengde bruker ekstra 0 s&kg
koks, og hver unit kiselsyre Øker i U. S. smelteutgiftene
med ca. 30 cent/t råjern. 1 % mere aske pr. t kokskull
gjpr råjernet 30 cent dyrere å fremstille. 1 lbs ekstra svovel
pr. t råjern øker produksjonsutgiften 35 cent/t. Meget av
henger av malmens kjemiske og fysiske sammensettning
således trenger rødjernsten med 42 % Fe, 30 % Si O og
6 % Ca O så meget kalktilsettning, at den er av samme
verdi som en selvgående malm med 30 % Fe. Et innhold
av mangan bevirker at der trenges mindre kalk — I råjern
som senere skal behandles efter Thomasmetoden Ønskes en
P. gehalt på 1,6—1,7%, mens Bessemermetoden høist tå
ler 0,1% P. Malmen må høist holde 0,07% arsen da
mere gjør jernet koldskjørt. Sink virker ikke direkte på
jernet, men er uheldig for masovnen, kort sagt, der en en
masse finesser ved jernfremstillingen. Det er også uheldig
a ha malm og koks med forskjellig stykkstørrelse — Ved
ovnens «drivning» forståes det forbrennte kokskvantum pr
døgn; U. S. Standard 60 lbs koks pr. døgn og cbft volum
av ovnen. — De svenske trekullmasovne er meget mindre
enn koksovnene, da trekull ikke tåler stort trykk- de har
gjerne en produksjon av ca. 1 t/time. Verdensproduksjo
nen av råjern var i 1925 ca. 74,5 mill. t, i 1914 60 For de
viktigste lande var produksjonen i 1925 og (1913) følgende
rw,V6^3? milL t (3°’6) ’ U- K 6’2 00,3), Frankrite
8,3 (5,1), Belglen 2,55 (2,4), Tyskland 10,5 (19), Sve
rige 0,435 (0,73). Råjernprod. pr. innbygger i U. S. i 1925
var 720 lb. — Man skiller nrellem varmblest og koldblest
råjern; foruten koks og trekulljern har man også elektro
og syntetisk råjern (kullet flytende smijern). — Av rå
jern og støpejernsorter finnes en masse variasjoner for spe
sielle øiemed. Hematitjern skal høist holde 0,1 % P og 004
% S, støperiråjern nr. 3 0,9 % P og 0,06 S; engelsk nr 3
holder 1 — 1,5% P. Grått råjern holder 1—5% Si, med
lavere Si gehalt er det hvitt og ingen grafitt utskilt. Dette
brukes til temper eller adusergods foruten til stålfremstillin^
Speiljern har ’et manganinnhold på 5% eller noget mere
ved større manganinnhold benevnes det ferromangan (se
jernlegeringer). For såkalt «syrefast» jern benyttes en ki
selnk legering, i vanskelige tilfelle minst 14 % Si og høist
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
