Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Teknisk Opslagsbok - Veier ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
231
15,2. Der bruktes ca. 4,8 1 bensin pr. 10 km. På god be
iongvei kunde hastigheten settes op til 26,5 km/time, og
bensinforbruket var blott 3 1 pr. 10’ km. — Veislit ved bil
trafikk er anslått å koste 7 øre pr. vognkm for personbiler
og 28 for lastebiler. Efter erfaring i Tyskland regnes slita
sje ved bilkjørsel å være over 4 ganger større enn ved heste
kjøring. Slitasje på uvalset vei regnes å være 3 ganger
større enn på motorvalset og 2 ganger større enn heste
valset. Veivedlikeholdet varierer mellem 4 og 25 øre pr.
tonnkm. Veienes tilstand har således den største økonomi
ske betydning. Veier bør ha lukket drensgrøft på sidene.
Veidekke ved norske hovedveier har kostet 16 kr. pr. 1. m
.alt innbefattet i godt grusterreng, 27 i lere. — Akkordfor
tjenesten ved Veivesenets arbeider pr. 10 timers dag var i
1906 kr. 3,40, i 1912 kr. 4,18, 1914 kr. 4,68, 1916 ca. kr.
6.00 og i Iste halvdel av 1918 over 10. Forstøtningsmur i
bakker har gjerne en kronbredde på % m; heidning på
yttersiden 5 : I—3 : 1 (ved dårlig grunn), innersiden av
veien 3 : I—2tø1 —2tø :1. I ugunstigt terreng er baksiden av
muren vertikal og kronebredden 1 m på innermuren. I dår-
Jigt terreng anvendes 1 m pukk i bakfyll, i gunstigt }/2 .
Fall av veibanen fra midten 1 : 20—1 : 25. Til god vei på
Jergrunn brukes 12 cm tykt pukklag med 20 cm kult og 30
cm grus som fundament (4 m bred veibane) lagt mellem
banketter av samfengt materiale på hver side, valses. —
På grusbunn brukes 12 cm pukk og 15 cm kult. Statens
veivesen ihar utgitt «Normaler» og meget verdifulle oplys
ninger publiseres i «Meddelelser fra Veidirektøren». — An
leggsprisen på norske veier er meget varierende p. g. av det
vekslende terreng. I Smålenene kostet veiene pr. 1 m i 1913
—1917 kr. 22—32, i Akershus 1908—15 kr. 16—65, i Hed
mark 1902—12 kr. 12—20, i Nordland 1911—17 kr. 30—
34, i Troms 1914 kr. 11—12 og i Finmark 1914—15 kr.
20—26. Av overslag i den dyre tid kan nevnes: Sørumsand
—Bingsfoss 3,8 km til kr. 40 900 i 1918, og langs Øieren
24,5 km kr. 1,225 mill. i 1919. Mellemriksveienes vedlike
hold pr. km har vekslet mellem 235 og 380 kr., høifjells
veier 176—350. I den senere tid har man særlig festet sig
ved grusveier, og for sterkt beferdede veier har mange
sorter tjære og asfaltprodukter samt betong været forsøkt.
«Tjærebetong» benevnes belegget, når materialene blandes
.som vanlig betong, «fjæremakadam» når det fylles tjære i
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
