Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Häfte 13. 2 april 1938 - Næringsverdi og vitamininnhold i hermetikk, av Gulbrand Lunde
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TekniskTidskrift
0 12 3 4 5
ukcr
Fig. 4. Vekstkurver for
vitamin C fritt ernærte
marsvin.
vitamin C, som mennesket
trenger angis til 50—100 mg
1-Ascorbinsyre pr dag.
Yed bestemmelsen av
vitamin C har vi benyttet den
kjemiske metode som beror
på titrasjon med
2,6-dichlor-phenol-indophenol. Riktigheten av de kjemiske
analyser er blitt kontrollert ved
et stort antall biologiske
bestemmelser som blev utfört
paiallelt med de kjemiske
titras joner.
De biologiske
bestemmelser er utfört ved foring av
marsvin med vitamin C fri
kost og i tillegg hertil det produkt hvis vitamin C
inn-hold skulde bestemmes eller et ekstrakt av dette. Yi
bestemte således den minste mengde som var
nödven-dig for å sikre en normal vekst av marsvinene under
försöksperioden, som varte i 3 måneder, og
undersökte ved försökets slutt ved obduksjon og
röntgenfotografering av brystkassen hvorhvidt
skjörbuk-symptomer var tilstede. Som kontroll utförtes
tilsvarende foringsforsök med forskjellige mengder rent
vitamin C (1-Ascorbinsyre). Det viste sig overalt at
der var en god overensstemmelse mellem den
kjemiske og biologiske bestemmelse.
Under uteksperimentering av en metode til
konservering av vitamin C holdige næringsmidler må vi
ta hensyn til at vitamin C, som er et meget kraftig
reduksjonsmiddel, er overordentlig ömfintlig overfor
luftens surstoff, særlig ved höiere temperatur. Videre
er vitamin C betydelig mer ömfintlig overfor
luftens surstoff i nöitralt og alkalisk miljö enn i surt
miljö.
Ved nedlegning av bær, frukt og grönnsaker er
det ofte nödvendig å fjerne den luft som er tilstede
på overflaten av eller intra-cellulært i produktet för
steriliseringsprosessen. De vanlige metoder som
kommer til anvendelse i industrien er: blanchering
eller exhaust.
Den omhyggelige fjernelse av luften er også av
betydning for bevarelsen av vitamin C. For frukt
og bær har vi anvendt exhaust ved maksimum 75°.
Ved denne temperatur ödelegges også forskjellige
ensymer, særlig oksydaser, som alltid er tilstede i
bær og frukt. Disse oksydaser katalyserer
nedbrytningen av vitamin C i luften, og det er derfor av den
störste betydning at disse ensymer ödelegges. Ved
den av oss envendte exhaust bevares vitamin C
inn-holdet praktisk talt fullstendig. Dersom
temperaturen ved exhaustprosessen er tilstrekkelig höi og
lukningen av boksen foregår umiddelbart efterpå,
kan i månge tilfelle den efterfölgende sterilisasjon
av boksen bortfalle og man opnår da de allerbeste
resultater med hensyn til vitamininnholdet.
De i tabell 3 opförte verdier er
gjennemsnitts-verdier og bygger på et meget stort forsöksmateriale,
ca 2 500 enkeltbestemmelser.
Av tabellen fremgår det at ved nedlegning av bær
og frukt bevares 80—100 % av C vitaminet. Det
er verd å merke at produkter som hermetiske
solbær, jordbær og multer er verdifullere C vitamin
kilder enn friske appelsiner og citroner.
9 n
65o\
4
i
600 -i
Fig. o. Vekstkurver for marsvin på vitamin C fri kost og i
tillegg hertil forskjellige mengder vitamin C (ren 1-Aseorbinsyre).
’ S
600
400
350
0 12 3 4 5
u/rer
Fig. 6. Vekstkurver for marsvin på vitamin C fri kost og i
tillegg hertil hermetiske sukkererter, 0,6, 1,0 og 2,0 gram,
svarende til et vitamin C innhold av 0,3, 0,5 og 1,0 mg
1-Ascorbinsyre.
Ved nedlegning av grönnsaker må der, som kjent,
anvendes en betydelig höiere sterilisering enn for
bær og frukt. Grönnsakene, som ikke har en så
Tabell 3. Vitamin C i hermetiske bær, frukt og
grönnsaker.
Art Gjennemsnittl.t Vitamin C inn-’ hold i råvaren i mg/100 g Vitamin -C bevaret i hermetikken i %
Nyper .................... 1250 85
103 90
Multer .................... 80 85
Jordbær ................... 70 85
Rognebær ................. 70 85
Stikkelsbær ............... 35 85
Bringebær ................ 25 80
Rips ...................... 20 90
Plommer .................. 6 90
Tyttebær .................. 6 85
Pærer .................... 5 80
Blomkål .................. 60 80
Sukkererter ............... 50 95
Spinat, ufarvet ............ 50 65
Spinat, farvet med kobbersalt — 35
Hodekål .................. 23 85
Mangold, blader ........... 20 35
Marverter ................. 20 35
Pastinak .................. 20 80
14 80
Selleri .................... 16 70
Voksbönner ............... 10 60
Aspargesbönner, ufarvet ... 12 60
Aspargesbönner, farvet med
kobbersalt .............. _ 25
Snittebönner, infarvet .... 8 60
Snittebönner, farvet med kob-
bersalt .................. — 20
138
2 april 1938
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
