Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TekniskTidskrift
BERGSVETENSKAP
HÄFTE 2
REDAKTÖR: ERNST J. A. ROTHELIUS
UTGIVEN AVSVENSKA TEKNOLOGFÖRENINGEN
11 FEBR. 1939
INNEHÅLL: Moderna elektrisk hyttor, av ingenjör Ivar Hole och bergsingenjör Harry Willners. —
Världsmarknaden för molybdenmalm. — Notiser. — Litteratur. — Metallnoteringar.
Moderno elektriska hyttor.
Den norske elektro-rujernovn.
Kort karakteristikk av Spigerverkovnen (Tysland
Hole-ovnen).
Av ingenjör IVAR HOLE.
Jeg har fått anmodning om å gi et lite resumé over
den elektriske rujernovn, som har hatt sin utvikling
i Norge i løpet av de siste 10 år, og som
almindelig-vis benevnes Spigerverkovnen. — Det er mig en ære
og en glede å få gjøre dette for en svensk forsamling
av fagfolk på et område hvor svenske ingeniörer har
været foregangsmenn og læremestre, i og med
elek-trometallovnen.
Jeg skal innskrenke mig til å meddele en del
ka-rakteristiske trekk ved ovnen, efter først å ha
berört de principper som ligger til grunn for
konstruk-sjonen.
Ovnen er i første rekke bestemt for
rujernfrem-stilling med koks som reduksjonsmateriale, en
op-gave som lenge har søkt sin løsning, men trekull har
også vist sig å gi fullgode resultater. — Ovnens
prototyp er en nikkeloksyd-reduksjonsovn, som jeg i sin
tid konstruerte og uteksperimenterte for den norske
og norsk-canadiske nikkelindustri.
På grunn av den store vesensforskjellighet mellem
en koksbeskikning og en trekullbeskikning er den
måte hvorpå råmaterialene blir tilført ovnen av den
største betydning.
Jeg skal få vise et skjema som antyder forskjellige
måter å tilføre beskikningen på. I venstre kolonne
er angitt det karakteristiske ved tilførslen, i mitterste
kolonne er opført de viktigste ovnstyper som
gjen-nem årene har været anvendt, og i høire kolonne en
typisk representant for de tre grupper av ovner. —
Man ser at materialtrykket mot elektrodene er minst
1 nederste gruppe. — Alle disse ovnstyper kan
ar-beide med trekull, men ikke alle like bra med koks.
— Av disse ovnstyper eksisterer idag kun
Elektro-metallovnen og Spigerverkovnen.
Figur 2 viser Spigerverkovnen skjematisk, i
2 utførelsesformer, den ene har elektrodene anordnet
på linje, den annen i trekant. Trekantstillingen gir
bedre elektriske forhold ved den lavspente
strøm-tilførsel — relativt mindre induktive tap — og
tillåter derför bygning av større ovnsenheter. — Ovns-
profilet blir som man ser det samme i begge tilfeller.
Beskikningen tilføres i avstann fra elektrodene, som
er ført gasstett gjennem hvelvet. Dette er forsynet
med et antall huller som er dekket av platser. Disse
huller tjener som eksplosjonsluker, inspeksjonsluker
og for tilførsel av korreksjonsmaterialer direkte til
elektrodene, idet de kan åpnes mens gassavsugningen
pågår. Disse luker gjør ovnen praktisk talt
eksplo-sjonsikker.
Beskikningen tilføres gjennem lave sjakter, og
gassavsugningen reguleres slik at minst mulig gass
unn-viker gjennem sjaktene. Gassen avsuges i
ovns-ennene —- resp. hjørnene — og passerer et
rense-anlegg. Almindeligvis benyttes våtrensning med
Theisen-vasker. Jern og slagg tapper vi ut gjennem
et felles taphull og skiller dem ad utenfor ovnen
ved hjelp av en sifon-anordning. Det er imidlertid
intet iveien for å anordne et serskilt slagg-taphull.
feraktenstikk
Repre senlant
Eksempe!
Elektroder
anordnede omkring
central
chanje-tiljorsel
Chargen tilfönss
omkring elek-
Charmen fil|öres
i avstann fra
elektrodene.
Slassano (1900)
Elektrometall (1908)
Helfenstein (1913)
Tysland (1925)
Héroult.
Noble
Tinfos
T-H.
(1906)
(1911)
(1910)
(1928)
Tysland.
1 Föredrag vid elvärmedagen i Stockholm den 21 och 22
oktober 1938.
Héroult.
Fig. 1. Forskjellige elektriske ovnstyper.
Jeg skal med det samme vise et par billeder fra
utførte ovnsaniegg. Fig. 3 er en 7 800 kVA ovn med
elektrodene på linje. Det er til dato bygget 6 slike
ovner, som er anbragt på rad i en bygning av ca
120 meters lengde, ved et stort italiensk jern- og
stålverk utenfor Milano. Fig. 4 viser en av disse
ovner sett fra tappehallen. Man ser en del av
strøm-tilførslen, vannkjølingen og beskikningtilførslen.
Ne-denfor sees ovnskallet, hvis nedre del er kjølt ved
vannpåsprøitning, samt tapperenner og en del av
9
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
