Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Teknisk Tidskrift
kjel, så adskillig vekt kan spares. Den bakerste
vannrørskjeledel betinger jo en ytterst gunstig
vanncirkulasjon så oppfyringstiden blir betvdelig
kortere. Rent konstruktivt sett undgår man alle
vanskeligheter med stagene rundt ildkassen, lekke
og bulede ildkasseplater og naglesprekker i
na-tene.
Det er ganske interessant å studere hvilken
in-teresse som er oppstått for disse
kombinasjons-kjeler.
Hvad Howden—Johnsen kjelen, fig. 2, angår
fikk Clarke Chapman & Co. Ltd. rettighetene til
å fabrikkere og utstede underlisenser for bygging
av disse kjeler og allerede i mai 1933 hadde dette
firma utstedt rettigheter til følgende store og
vel-kjendte engelske verksteder: J Samuel White &
Co. Ltd., The Fairfield Shipbuilding &
Engineer-ing Co. Ltd., Wm. Denny & Bros Ltd., John
Brown & Co. Ltd, Harland & Wolff, Ltd. og R &
W Hawthorn, Leslie & Co. Ltd.
Hvor månge dampskibe, som har fått disse
kjeler savner jeg for øyeblikket oppgave over.
men jeg vet det er et meget stort antall. Av særlig
stor interesse er det jo at de store, flotte Canadian
Pasific passasjerskibe — bygget i de seneste år —
alle har vært försynt med disse kjeler, som ifølge
opgaver fra maskinistene ombord, har vist sig
å være utmerkede i drift.
Hvad nu Prudhon—Capus-kjelen, fig. 3,
angår, nevner dr Bauer3 at det allerede er over
500 Capus-kjeler i drift, og såvidt jeg har
anledning til å danne mig en mening om
sporsmålet, er anfallet nu steget til over 600. Dertil er
et stort antall under bygging. Det er ganske
be-tegnende at de tyske storverfter, som selv
kon-struerer og bygger forskjellige typer skibskjeler,
har erhvervet lisens for Prudhon—Capus-kjelen,
og at det i Tyskland er levert ca 77 slike kjeler
for krigen, samt at det er adskillige under bygging.
Hvis man nu sammenligner de to ovennevnte
typer av kombinasjonskjeler. finner man at
Howden—Johnssen kjelen er mer skikket for
olje-fyring og mekanisk stoker og at den egner sig
Fig. 2. Konstruksjon
av Howden-Johnsen
kombinasjonskjel.
Fig. 3. Arrangement av Prudhon—Capus-kjel.
mindre godt for kullfyring med hånd. Saken er
jo den at alle fyrgangene i en Howden—Johnsen
kjel munder ut i en felles ildkasse. Hvis man da
fvrer eller slagger i en fyrgang, blir fyrene i de
andre fyrgangene forstyrret. Det blir også
vanske-lig å regulere lufttilførselen til de enkelte
fyr-ganger. Prudhon—Capus-kjelen skulde derför
egne sig best for kullfyring.
Capus-kjelen nermer sig sterkt vannrørskjelene
1 virkningsgrad. De er lettere enn de skotske kjeler,
men besidder disses gode egenskaper med hensyn
til å klare varierende belastning. De kan bygges
for et arbeidstrykk, som betinger et ganske
gunstig disponibelt varmefall sammenlignet med
høy-trykkskjeler, og iallfall ett trykk som er høyt
nok for de stempeldampmaskiner som kan ansees
driftssikret på det nuværende tidspunkt. Dertil
egner de sig for håndfyring med kull.
Den innvending, som kan gjøres mot å
an-vende en kombinasjonskjel, er den at halve kjelen
jo egentlig er en vannrørskjel, så man har jo
den samme vanskelighet med rengjøring av
vann-rørene i ildkassen og kravet til fødevannets
(spe-vannets) renhet. Dette er jo riktig, men denne
vanskelighet er nu betydelig forminsket ved å
anvende trinatriumfosfat til rensning av
kjele-vannet. Ved anvendelse av et bløtgjøringsanlegg
med filter efter Budenheims metode, koster
forbruket av trinatrium for et kjeleanlegg til en ca
2 000 hk maskin ca 75 øre/dag (enligt direktor
Christensen4.
Hvad angår å rense fødevannet for olje, har
man jo allerede innført så gode oljefiltere med
Lofatsvainper eller lignende og skummemulighet i
förbindelse med kaskadetanken på alle möderne
dampskibsanlegg, at erfaringer for å mestre denne
vanskelighet nu er av gammel dato. De möderne
kondensator-anlegg, hvor luften suges ut av en
ejektor og kondensatet av en mindre pumpe,
betinger jo også at der ikke skulde komme noe luft
in på kjelen.
En annen ting som må tas i betraktning er jo
det at vannrørene ikke kommer så direkte i
beröring med flammene som i en vanlig
vannrørskjel, at rørenes diameter vanligvis er større enn
hos disse og at Capus-kjelen har såvidt store
vannmasser i cirkulasjon at variasjoner i vann-
S 108
20 nov. 1943
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
