Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - H. 42. 19 oktober 1946 - Beregning av vannomlöpet i dampkjeler med naturlig sirkulasjon, av Dag Gotskalk Johnson
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1036
TEKNISK TIDSKRIFT
Fig 11. Grafisk beregning av omlöpshastighetene ifölge
Seidel. Lösning av ligningssystemet. Pu— Pl = f (Wwo) for
fallrörene, Pil—Pl t= tp (\VWi) for stigerörene, sum
vann-mengde fallrör — sum vannmengde stigerör.
Fig. 12. Bestemmelse av
vann—damp-biandingens
spesifikke vekt ved tilfört
värme Q,
selvfordamp-ning G Ds = Gu - c • A P,
dampens relative hastighet
Wr.
stante vannhastigheter Ww. Under bestemte
anta-gelser: 12,5 kg/h og Gwf= 1,5 t/h finnes lett
i diagrammets nedre del kurven X — X for Gd og
kurven Y—Y for Giv. Skjæringspunktet XY gir
damp—vann-blandingens tilstand:
y = 325 kg/m3, WD = 7,25 m/s, ttV=l,lm/s
Til sammenligning er avmerket punktet XZ
ifölge Seidels resp. Schmidts beregning og
punktet XU ifölge den opprinnelige beregning av
Mün-zinger, som antok Wr*= 0, dvs. damphastighet
lik vannhastighet. De to sistnevnte
beregnings-måter gir altså for lav y, for lav Wd og for höy
Ww. Avvikelsene er meget store.
Vannonilöpsberegningen
Som eksempel på vannomlöpsberegningen velges
den enkle steilrörkjel, fig. 10. Denne kjel har to
rökdrag, i förste rökdrag ligger stigerörene 1—5,
i det annet rökdrag fallrörene 6—10. I figuren er
antydet den forholdsvise hastighetsfordeling i
rör-radene. Seidel oppgir som ideell
hastighetsfordeling like stor hastighet i samtlige rör og ingen
"nöitral sone" hvor hastigheten er liten og
ube-stemt (med hastighet menes her vannets
innlöps-hastighet i fall- resp. stigerör).
Beregningen utföres efter Seidels grafiske
metode, som baseres på fölgende resonnement:
Differensen mellem trykket i nedre drum og trykket i
övre drum (Pfi — Pi) er like stor for samtlige
fallog stigerör. For hvert enkelt rör kan man på
grunnlag av varmeovergangsforholdene beregne
den utviklede dampmengde.
Vannomlöpsberegningen gjennemföres videre på den måte at man
gjör varierende antagelser över vannhastigheten i
innlöpet for fall- og stigerör. For hver antatt
hastighet bestemmes forlöpet av
damp—vann-blandingens spesifikke vekt i fall- og stigerör, beregnes
aksellerasjons- og friksjonsmotstandene i
systemet, kort sagt beregnes den trykkdifferens
Pi1 — Pi som svarer til hver antatt vannhastighet.
Man kan så på dette grunnlag opptegne kurver
for Pii — P1 som funksjon av fallrörenes
innlöps-hastighet W w0 og stigerörenes innlöpshastighet
Ww i se fig. 11. Idet man nu går ut fra
vannström-mens kontinuitet, dvs. at vannmengden
gjen-nem fallrörene er lik vannmengden gjennem
stigerörene, må den riktige trykkdifferens Pn— Pi
være den, hvor summen av fallrörenes
vannmeng-der er lik summen av stigerörenes
vannmeng-der. Denne verdi av trykkdifferensen finner
man lett ved försöksvis innlegning av den
horisontale strekpunkterte linje i fig. 11 (Pu—Pi =
t= 4 160 kp/m2). Derved er hastighetsfordelingen
for rörsatsen bestemt. Det skal i denne förbindelse
gjöres oppmerksom på at Seidels
vannomlöpsbe-regning fremkom allerede i 1931. Man hadde den
gang et meget ufullstendig kjennskap til de
faktorer som er bestemmende for Wr, og Seidels
dia-grammer må derför korrigeres. 1 1934 forelå
Schmidt—Behringer—Schurigs arbeide som
klar-la damptrykkets store innflytelse på
relativhastigheten. Men av det forannevnte vil fremgå at
også dette forsöksmateriale trenger en större
kor-reksjon.
Der skal anföres et par videre detaljer angående
vannomlöpsberegningen. Fig. 12 angir de faktorer
som er bestemmende for damp—vann-blandingens
spesifikke vekt. Som regel går man ut fra
forhol-dene i rörets midlere höyde. Den tilförte
varme-mengde Q må bestemmes på grunnlag av de
fysi-kalske forhold for den omgivende rökgass
(temperatur, hastighet) og strålingsforholdene. Denne
beregning kan betraktes som ganske sikker.
Selvfordampningen fremkommer som bekjent
ved trykksenkningen opp gjennem
fordamperrö-ret. Selvfordampningen bidrar ikke til ökning av
dampproduksjonen, men har en gunstig
innvirk-ning på vannsirkulasjonen.
Fig. 13 viser de faktorer som er bestemmende
for strömningsmotstanden, nemlig, innlöpstap,
friksjonstap, aksellerasjonstap samt den
gjen-vunne hastighetshöyde ved utströmningen fra
stigerörendene.
Fig. 14 viser en del beregnede
utredelseshastig-heter som funksjon av inntredelseshastighet og
damptrykk. Det viser seg at selvfordampningen
og den relative stigehastighet, også kält "forani-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
