Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - H. 44. 2 november 1946 - Valg av produkt ved industriell produksjon, av Knud Sömme
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
2 november 1946
1089
Fig. 4. Avansc for et produksjonsprogram.
er de rene selvfölgeligheter, og det er det også.
Men hvor månge bedrifter er det som systematisk
legger opp sin kostnadsregning slik at den i alle
kalkyler for alle produkter klarlegger disse
forhold?
Produk.sjon.stiden i det tränge tverrsnitt
som minimumsfaktor
I de fleste bedrifter er det et såkalt trängt
tverrsnitt for produksjonen. Det tränge tverrsnitt
(minste seksjon, flaskehalsen) er den avdeling eller
maskin hvis ytelse er avgjörende for produksjonens
totale störrelse. Hvor det i parallelle avdelinger
produseres forskjellige produkttyper kan det for
hver av disse være et trängt tverrsnitt, som f.eks.
i et mekanisk verksted dreieravdelingen for
maskinprodukter, montasjeavdelingen for
jernkon-struksjoner o. lign. Det kan også være bedrifter
med seriekoplede avdelinger hvor det tränge
tverrsnitt flytter sig, avhengig av arten av
produksjonen. Vi kan f.eks. tenke oss et teglverk,
hvor det tränge tverrsnitt for finere varer er
formeriet, og for grovere varer brenningsovnen.
Som andre eksempler på typiske tränge
tverrsnitt kan vi tenke oss papirmaskinene i
papir-fabrikker, smelteovner i metallverk osv. Det kan
også finnes bedrifter hvor det tränge tverrsnitt
flytter sig ved en variasjon i produksjonens
sam-mensetning, men etter så kompliserte lover at man
bare må oppfatte bedriften som helhet som trängt
tverrsnitt. Dettes innflytelse pa produksjonens
störrelse viser sig da gjennom den begrensning
det gir for forskjellige totale
produksjonspro-grammer for hele bedriften i en viss tidsperiode.
Som eksempel på en slik bedrift kan vi tenke oss
et mekanisk verksted med sterkt blannet
pro-duksjon. Et slikt verksted kan eksempelvis
frem-stille i et år 500 pumper, 50 turbiner og 150
kompressorer. Men det kan også istedet produsere 200
pumper, 100 turbiner og 100 kompressorer osv.
Er det nu tilstrekkelig tilgang på alle andre
nöd-vendige produksjonsfaktorer, blir
minimumsfak-toren i en bedrift tiden i det tränge tverrsnitt. Den
störste fortjeneste for en viss tidsperiode oppnås
da når man produserer de produkter som gir den
störste avanse pr. driftstime i det tränge
tverrsnitt. Vi skal nu se på de muligheter som
foreligger for ved de forskjellige typer av bedrifter
med tränge tverrsnitt å finne frem til et valg av
produkt (eller produksjonsprogram) etter disse
retningslinjer.
Bedrifter ined et enkelt trängt tverrsnitt
Som et typisk eksempel på en slik bedrift vil vi
tenke oss en papirfabrikk, hvor som regel
papir-maskinen er det tränge tverrsnitt, og hvor tiden
i det tränge tverrsnitt er minimumsfaktoren. I
et tidligere eksempel viste jeg hvordan man måtte
regne i en slik bedrift under unormale forhold,
hvor tömmertilgangen var minimumsfaktoren.
Vi hadde da eksempelvis for et trefritt papir en
avanse på 150 kr/t og for et treholdig papir 100
kr/t, og så hvorledes det treholdige papir under
de da herskende forhold var långt det mest
öko-nomiske å produsere, tross sin lavere avanse pr.
tonn, fordi det brukte så lite tömmer.
Vi tenker oss nu at det er tömmer nok, og at
det er produksjonstiden ved papirmaskinen som
er minimumsfaktoren. Videre antar vi at det
trefri papir legger beslag på papirmaskinen i 1 h/t,
mens det treholdige papir tar 0,8 h/t. Avansen
stiller sig da slik:
trefritt papir 150 : 11= 150 kr/h,
treholdig papir 100: 0.81= 125 kr/li.
Med en mulig effektiv driftstid av G 800 h/år
gir det trefrie papir
(150 — 125) X 6 8001= 107 000 kr/år
mere enn det treholdige. Dette uavhengig av
hvilke avdelinger eller maskiner i bedriften
ute-nom papirmaskinen le to papirsorter legger
beslag på for sin produksjon, og likeledes
uavhengig av störreisen av de fäste tidskostnader og
hvordan man har fordelt disse på de forskjellige
avdelinger og maskiner.
Nu er forholdet i alminnelighet det at en fabrikk
med blannet produksjon må selge en rekke mer
eller mindre gunstige produkter for å fylle sitt
produksjonsprogram. Et eller annet av disse
produkter vil gi en minste avanse pr. time, men vil
under normale forhold kunne selges i
tilstrekke-lige mengder til å fylle ut
produksjonsprogram-met. Dette produkt vil vi kalle
minimumsproduk-tet, og den for dette oppnådde avanse,
minimums-avansen. I fig. 4 har jeg försökt å anskueliggjöre
dette forhold. Som absisse er avsatt
produksjonstiden ved papirmaskinen, og som ordinat den
avanse som tenkes oppnådd for de forskjellige
produkter som belegger maskinen i forskjellige
tidsrum. Foruten en del kvanta med höyere
avanse, forutsettes at det selges en del av
mini-mumsproduktet med en avanse av 20 kr/h ved
papirmaskinen. Legger vi nu til hvert produkts
minimumskost denne minimumsavanse, beregnet
i forhold til dets produksjonstid ved
papirmaskinen kommer man frem til produktets
ekvivalentpris.
Salget av et hvilketsomhelst produkt til
ekvi-valentpris vil gi bedriften den samme avanse pr.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
