Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - H. 52. 28 december 1946 - Torv i jernbanelinjen som botemiddel mot telehiving, av Sverre Skaven Haug
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1.1372
TEKNISK TIDSKRIFT
med et vanninnhold på ca. 85 vol.-% sommer som
vinter, og det er da nettopp dette store
vanninn-holdet som gjør torven til et beständig og sterkt
telebremsede materiale i trauget. Ved
syste-matiske undersøkelser har man funnet at vol.-%
torvstoff, som jo er et uttrykk for torvens
tett-het, varierer fra ca. 8 % i moseaktig og lite
om-vandiet torv til ca. 10,5 % for noe omvandlet og
mørkere torv. All torv som er lagt ned i linjen
hos oss er en vanlig strøtorv (spagnumtorv), den
samme som brukes i stall og fjøs. Vi ser videre
at luftinnholdet er 4—6 vol.-% og dette
luft-innholdet er ikke det minst interessante idet en
må anta at dette luftrommet kan oppta endel av
vannets utvidelse ved frysing. Vannets
volum-utvidelse ved frysing er jo 9 % eller beregnet av
hele torvmatten ca. 8 % og teoretisk skulle
følgelig endel av vannets utvidelse ved frysing
kunne opptas av lufthulrommet.
Vinterens observasjoner tok sikte på å studere
telens nedtrenging og virkninger og samtidig
skaffe seg mest mulig nøyaktig materiale til å
kontrollere de angitte beregningsmetoders
pålite-lighet. Dette er som allerede nevnt utført på fem
forskjellige steder på linjenettet, og resultatene er
gjengitt grafisk i fig. 9, 10 og 11. Stedene Ring I
og Ring II ligger bare ca. 3 km fra hverandre
på Hamar—Ottabanen i et ganske kaldt
østlands-strøk. Øverst på biidet er gjengitt
pentadetem-peraturen, dvs. middeltemperaturen for hver 5
dag, og på grunnlag av denne er
frostmengd-kurven regnet ut. På denne måte er
frostmeng-den kjent for et hvilketsomhelst tidspunkt i løpet
av vinteren, og man kunne företa sine
observasjoner til vilkårlige tidspunkter. Den samlede
frostmengde for Ring I for vinteren 1945—1946
er 21 400 h°G, altså en litt kaldere vinter enn den
normale som er 19 300 h°G. Den største
frostmengde som antas å ha forekommet på stedet er
hele 39 000 h°G. På midtre figur svarer øverste
horisontale tykke strek til överkant grusballast
og er utgångspunkt for telemålingene. De to
nederste tykke streker er henholdsvis överkant
og underkant av torvmatten. De oppførte
gren-ser er konstatert ved gjennomgraving mellom
skinnestrengene og for hver observasjon på stadig
nytt sted, og derför blir også överkant og
underkant av torven en buktet linje på den grafiske
framstillingen. Første gängs observasjon er gjort
ved det tidspunkt da ballastgrusen er frosset
gjennom, eller som her., frosset 2 cm ned i tor ven.
og siden gjennomsnittlig en gang i måneden. Ved
observasjonen i slutten av mars, ved
kuldeakku-mulasjonens slutt og største teledybde, er
tele-fronten observert 5 cm nede i undergrunnen mens
den beregningsmessig skulle ha ligget 5 cm oppe
i torven. Forøvrig er det jo en næsten
fullkom-men overensstemmelse mellom observert og
beregnet telegrense. Ved siste observasjon i slutten
av mars er såvel ballastgrusen som øvre og undre
kant av torvmatten opptint. Telegrensen er
beregnet suksesivt og alltid med det vanninnhold
som er konstatert i ballastgrusen. I dette tilfelle
har man videre, som observert, regnet med 6 cm
middels fast pakket snø mellom skinnestrengene.
Nederst på biidet er gjengitt resultatet av den
Fig. 10. Observasjoner
vinteren 1945—1946.
Hall-steinrud og Liodden,
Ber-gensbanen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
