Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - H. 44. 1 december 1953 - Produksjonsteknisk forskning i Norge, av Bernhard Hellern
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
17 november 1953
943
Produksjonsteknisk forskning
i Norge
Direktor Bernhard Hellern, Oslo
001.891: 658.5
Tanken om et produksjonsteknisk forskningsinstitutt ble
fremsatt allerede før siste verdenskrig men ble først
rea-lisert i 1949, da Norges Industriförbund i samarbeid med
Norsk Arbeidsgiverforening og Papirindustriens
Arbeids-giverforening besluttet å opprette et slikt institutt. Det
begynte sin virksomhet i april 1950.
Instituttets formål er forskning innen området
produk-sjonsteknikk og organisasjon, knyttet til norsk
nærings-liv, for derved å oppnå en rasjonell utnyttelse av de
pro-duksjonstekniske hjelpemidler ved:
å nyttiggjøre for vårt næringsliv fremskrittene på det
produksjonstekniske område i og utenfor vårt land,
å utföre selvstendige teoretiske og praktiske
produksjonstekniske studier for norsk næringsliv eller enkelte grupper
av dette,
å gjøre resultatene av Instituttets arbeid tilgjengelige for
norsk næringsliv for derved å styrke dettes stilling ved å
øke dets produksjons- og konkurranseevne,
å bidra til videre utdannelse av produksjonsteknikere for
næringslivet.
Instituttet er ment å være en sentralorganisasjon når det
gjelder produksjonsteknisk forskning. Derför har en
ve-sentlig del av arbeidet — ikke minst i den første tid —
vært viet fellesoppgaver. Allerede ved starten regnet man
med at der ville foreligge en rekke spesielle oppgaver, som
bare kunne og burde løses for og innen de enkelte
nærings-grener. Her måtte da tilsettes spesielle folk. Organiseringen
av disse spesielle oppgaver er løst gjennom opprettelsen
av spesialkomiteer, hvis medlemmer blir utpekt av
bransje-organisasjonene, og som samarbeider med
Produksjonsteknisk Forskningsinstitutt.
Arbeidsoppgavene har funnit sin hensiktsmessige
gruppering i overensstemmelse med Instituttets formål, og som
før nevnt blir det skjelnet mellom generelle
arbeidsopp-gaver som omfatter spörsmål av intresse for hele
næringslivet og spesialoppgaver av interesse for enkelte
nærings-grupper.
De omkostninger som er förbundet med fellesoppgavene
for hele industrien bestrides av PROFO’s ordinære
buds-jett, mens bransjeundersøkelsene betales av den bransje
som rekvirerer dem.
For ikke å gjøre unødig arbeide, d.v.s. arbeide med ting
som allerede har funnet sin tilfredsstillende løsning andre
steder, holder vi oss så godt som det er mulig orientert
om det som har vært gjort og det som det arbeides med
ute og hjemme. Ikke alt det vi får fra utlandet er direkte
overførbart til norske forhold; forutsetningene og
beting-elsene for praktisk utnyttelse kan være forskjellige fra
dem som hersker hos oss. Resultatene fra utlandet kan
også divergere. I slike tilfelle er vi nødsaget til å företa
visse analyser og sammenligninger og tildels forsøk. Jeg
vil gjerne gi et par eksempler:
Det finnes i Amerika systemer for fastsettelse av
arbeids-ytelse basert på normtall og kroppsbevegelser som nyttes
ved utførelsen av arbeidsoperasjoner. Noen av disse
systemer er utarbeidet av store konsulentfirmaer, andre er
ut-arbeidet av store industriselskaper. Disse systemer er
delvis godt kjent her i Norge, gjennom lærebøker, tidsskrifter
og kursvirksomhet. Andre systemer er mindre kjent.
Sær-lig for de systemers vedkommende som kommer under
den første kategori får PROFO forespørsler om deres
på-litelighet.
Av denne grunn og fordi det har betydning for PROFO’s
virke i förbindelse med ytelsesvurdering, og som ledd i
PROFO’s fastlagte arbeidsprogram, har vi funnet det
nød-vendig å företa en analyse og sammenligning mellom noen
av de mest kjente amerikanske systemer. Våre
sammenligninger viser at de tre systemer som er undersøkt,
nem-lig: MTM, "Work-Factor", og Westinghouse avviker fra
hverandre både når det gjelder størrelsen av normtallene
for de forskjellige kropps- eller arbeidsbevegelser, og når
det gjelder forutsetningene for arbeidstempoet, d.v.s. om
normtallene gjelder normalytelse ved timelønnet arbeid
eller ved akkordlønnet arbeid. PROFO har omregnet
tall-verdiene for at de alle tre skal være sammenlignbare når
det gjelder ytelsesgrunnlaget. Det er visse forhold som
må tas i betraktning ved sammenligningen, det er bl.a.
ob-serveringen og registreringen av bevegelsenes
begynnelses-og sluttpunkt.
Et annet eksempel gjelder bestemmelsen av et målbart
uttrykk for normalytelsen. Ved ytelsesvurdering må
ar-beidsstudiemannen ha en bestemt oppfatning av hva som
skal betraktes som normalt tempo for å kunne företa en
riktig vurdering av det tempo som vises under en
arbeids-studie. De før nevnte normtall for elementærbevegelser
kan hjelpe en arbeidsstudiemann ved ytelsesvurderingen,
og av denne grunn er det viktig å finne de riktige
normtall.
Det finnes i Amerika normtall for ganghastighet. Det er
to tall som er kjent også i Norge fra litteraturen, gjennom
ytelsesvurderingsfilmer og kurser holdt her i Norge med
amerikanske forelesere. Det ene hevder en ganghastighet
av 3 miles/h som normal hastighet, det annen holder på
3,5 miles/h, d.v.s. henholdsvis ca 4,8 og 5,6 km/h. Disse
tall nyttes også i europeiske land, f.eks. i Finnland, hvor
normalt tempo ved timelønnet arbeid (ikke akkord) er
identifisert ved en ganghastighet av 4,8 km/h. Ved
ytelses-vurderingskurser som har vært holdt i Norge, og hvor det
har vært nyttet amerikanske filmer, har man hatt
vanske-lighet med å akseptere de amerikanske normtall, og
heller ikke har man kommet til noen alminnelig enighet om
hva som bør nyttes som uttrykk for norsk ganghastighet.
I tilknytning til en spesiell forskningsoppgave vedrørende
bestemmelse av normalytelse, som PROFO utfører etter
til-deling av et stort beløp fra en industriell bedrift, har
PROFO foretatt undersøkelser for å finne et brukbart
tall for norsk ganghastighet.
Undersøkelsen er tatt på flat bane i gater i Oslo.
Under-søkelsesobjektene har ikke vært kjent med at de var
gjenstand for undersøkelse og har derför ikke — som
eliers lett kunne tenkes — av denne grunn voktet eller på
noen måte tilpasset sitt tempo. Undersøkelsesstedene er
valgt slik at de undersökte ikke er hemmet i sin gang og
har heller ikke gjort unødige opphold, slik at man har
måttet anta at undersøkelsespersonene har hatt et mål
for sin gang, som f.eks. mot arbeidssted om morgenen
og mot sitt hjem om ettermiddagen. Gangbanen har vært
oppmerket for lengde, og tidspunktene er inndelt i hele
timer fra kl. 6—7, fra kl. 7—8, o.s.v., og fra kl. 15—16
og fra kl. 16—17. Dessuten er det skjønnsmessig foretatt
vurdering av alderen i ti-årstrinn fra 20 til 60 år. Det har
vært tatt 1 000 observasjoner for menn og 644 for kvinner,
med forskjellige ganghastigheter på de forskjellige tider
på dagen og for de forskjellige alderstrinn. Under
obser-vasjonene k!e det også foretatt registrering av antall skritt
på gitte distanser, og derved fant vi også skritthastigheten
både for menn og kvinner. Gjennomsnittshastigheten for
menn ble funnet å være 5,8 km/h, hvilket korresponderer
ganske godt med en av de amerikanske verdier for
normalt akkordtempo av 5,6 km/h. Våre undersøkelser av
ganghastigheten for kvinner gav som resultat en
gjennom-snittshastighet av 5,5 km/h. Vi vet ikke om der finns
utenlandske normtall for ganghastigheten for kvinner.
Når det gjelder menn vet vi altså etter dette at vår
ganghastighet ligger noe over den amerikanske. Dette er vel
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
