Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - H. 16. 19 april 1955 - Passasjerflygning over Arktis, av Einar Sverre Pedersen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
354
TEKNISK TIDSKRIFT
Fig. 2. "PoIarpath"-gyroen.
stillende måte (Tekn. T. 1953 s. 109). Den
praktiske lösningen av disse problemene har SAS
kommet frem til etter 6 transarktiske
pröveflyg-ninger i perioden 1952 til 1954, fig. 1.
Helt siden planene om transarktisk flygning
förste gang dukket opp i 1946 i forbinnelse med
hjemflygningen av en "Stratocruiser" fra Seattle
til Stockholm over Arktis, har SAS drevet
inn-gående studier av navigasjonsproblemene i
Arktis. Det ligger derför närmere 8 års arbeide på
det navigasjonstekniske området til grunn for
den rute som nu flyges regulärt over det arktiske
området.
I 1951 da SAS besluttet å begynne
forsöksflyg-ninger mellom Los Angeles og Skandinavia
fantes det derför et solid grunnlag å bygge på,
idet vi nöye hadde fulgt med i utviklingen på
polarnavigasjonens område og var helt innsatt i
de metoder RÄF, RCAF og USAF benyttet på
sine arktiske flygninger.
Gyro, solkompass og radar
For å få den nödvendige erfaring i grid
ferd-plannering og praktisk grid-navigasjon utförte vi
en serie med flygninger over Nordatlantern og
fant snart ut at gridnavigasjon ikke bare egnet
seg for bruk over Arktis men også böd på store
fordeler på ruten over Nordatlantern, spesielt i
forbinnelse med de trykknavigeringsmetoder
som SAS benytter der. Det ble imidlertid hurtig
klart for oss at standard rettningsgyroene i våre
fly var helt utilfredsstillende for den nöyaktige
navigasjon som kreves på transarktiske
flygninger. Vi begynte derför tidlig å se oss om etter
en spesialbygget gyro med 2°/h eller mindre i
presessjon og som direkte kunne kontrollere
auto-piloten.
Endel av de större gyrofabrikantene ble
kontak-tet i håp om at de skulle väre interessert i å
hjelpe oss men resultatet var negativt fordi ingen
på davärende tidspunkt var interessert i å
ut-vikle et gyro-navigasjonssystem for
kommersielt bruk med det begrensede märket
kommersiell flygning representerte. Heldigvis fikk
Bendix Aviation, Eclipse Pioneer Division, rede på
SAS interesse for en specialgyro for arktisk
navigasjon, og i löpet av utrolig kort tid lykkedes
det å få frem "Polarpath"-gyro systemet, fig. 2.
Dette ble fritt stille! til SAS’s disposisjon og en
rekke pröveflygninger ble foretatt over
Nordatlantern. Disse pröveflygningene viste at
systemet oppfyllte nettopp våre fordringer i det
pre-sessjonen var mindre enn 2°/h og PB-10
auto-piloten ble direkte kontrollert av gyroen.
"Polarpath"-gyro systemet er et
navigasjons-system hvor "Fluxgate"-kompasset etter önske
kan erstattes med en spesiell rettningsgyro i
om-råder hvor horisontalkomponenten av det
jord-magnetiske felt er så svak at
"Fluxgate"-kom-passet ikke lenger er pålitelig. "Polarpath"-gyro
systemets hoveddel er en meget nöyaktig
rettningsgyro som elektrisk kan kobles sammen med
PB-10 auto-piloten. Under normale forhold er
"Fluxgate"-senderen auto-pilotens
rettningsbe-stemmende element. "Fluxgate"-senderen er
av-hengig av det jordmagnetiske feltet for å kunne
fungere mens rettningsgyroen er helt uavhengig
av noen som helst magnetisk innflytelse men i
sin tur avhengig av en hurtig roterende masses
evne til å holde en konstant rettning i
verdens-rummet. Med en slik gyro rettningsreferanse
for-bunnet elektrisk til auto-piloten, vil en hvilken
som helst avvikelse som flyet g jör fra denne
rettningsreferanse bevirke at korreksjonssignaler
blir sendt til auto-pilotens kontrollorgan, som i
sin tur bringer flyet tilbake til den opprinnelige
kurs.
"FIuxgate"-senderen kan fjernes elektrisk og
erstattes med rettningsgyroen når man måtte
önske det ved hjelp av en enkel manuelt
oppe-rert bryter. En karakteristisk egenskap for
gy-roer er at friksjon i opphengningens kulelager,
feilkonstruksjon av små detaljer, dårlig
avbal-lansering, metalstöv og lignende får gyroen til
å presessere. "Polarpath"-gyroen er fabrikert
under hensyntagende til alle disse detaljer så
gyroens presessjon er derved bragt ned til under
2°/h.
Systemet består av tre deler: selve gyroen (fig.
2) som er innesluttet i et lufttett metalhylster
hvor luften er pumpet ut og erstattet med
he-liumgass for derved å minske friksjonen, en kon-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
