- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 30te Aargang. 1912 /
19

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 2. 12 januar 1912 - Elektriske fjernledningsanlæg med store spændvidder, av H. Thv. Feÿdt - Det geodætiske grundlag for økonomiske opmaalinger i Norge, av J. Dahl

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

12 januar 1912

TEKNISK UKEBLAD

19

Under hensyntagen til den
horisontalpil, som optræder ved mastspidsene som
følge av bøiningsmomentet, og som
beregnedes til maksimum 13,8 cm., vil
den valgte masthøide av 38 meter være
fuldt tilstrækkelig.

Ledningsmastene (fig. 6) utførtes av
Eisenwerk Weserhütte, Bad Oeynhausen.

For de statiske beregninger av mastene
blev forlangt, at ved ugunstigste
resulterende paakjending av ledningsstrækket

P=3.q.p — 3.35. 16 — 1680 kg.
og maksimalt vindtryk som normalt =
125 kg. lodret paa truffet flate, skal der,
selv naar samtlige ledninger i et
ledningsfelt brister, være mindst 5-dobbelt
sikkerhet forhaanden.

Materialpaakj ending paa stræk eller
tryk skal ikke overskride 800 kg./cm2.

Fundamentdybde formastene= 2,50m.
Av betonfundament medgik ca. 50 m3.
pr. mast. Mastene beregnedes saaledes,
at ingensomhelst forankring forøvrig
tiltrængtes. Paa grund av den betydelige
længde utførtes mastene hver i 4 længder
og transportertes forøvrig fuldstændig
demontert til byggestedet. Jordsokkelen
kunde saaledes først indbetoneres og
derefter opsætningen resp.
sammenskruningen av de enkelte deler av taarnet
foretages. Montagen av master og
ledningsanlæg foregik uten vanskelighet paa knapt
3 uker; allerede efter 8 dage
paabegynd-tes oplægningen av ledningen allerede før
mastene var færdig sammenskruet.

Der skal endnu bemerkes, at senere hen
er der oplagt paa særskilt topisolator en
fjerde kabel — lynavlederkabel —35 mm2,
og desuten til større sikkerhet for
isolatorene for hvert taarn anbragt en
lynavleder.

Foruten begge 38 m. lange master blev
som av fig. 1 sees — for at faa en
gradvis jevn overgang i linjeretningen — begge
nabomaster valgt som solide gittermaster
paa 27 m. resp. 22 meters længde.

Det geodætiske Grundlag for
økonomiske Opmaalinger

i Norge.

Av ingeniør J. Dahl.

For at maalinger, utført paa forskjellige
kanter av landet skal bli fuldt brukbare
for et økonomisk kartverk, utkræves der:

1. At der er fastslaat økonomiske
koordinatsystemer for det hele land.

2. At der foreligger et triangelnet over
landet, maalt og beregnet med saa stor
nøiagtighet, at det kan danne et
sikkert grundlag for en økonomisk
op-maaling.

Hvis disse betingelser foreligger, kan
enhver maaling tilsluttes landets triangelnet,
og enhver beregning utføres i det officielle
system. Herved opnaar man, at
beliggenheten av et hvilketsomhelst punkt i en
maaling i forhold til et hvilketsomhelst punkt
i en anden maaling, let og nøiagtig kan
beregnes.

Paa karterne indtegnes koordinatnettet
som et rutenet med 1 dcm’s masker. Hver
rutelinje paaskrives sin koordinatværdi.

Fig. i.

Ved hjælp av rutenettet kan ethvert kart
anbringes paa sin rigtige plads i forhold
til et hvilketsomhelst andet kart.

Den første betingelse er forholdsvis let
at opfylde. Den kræver ingen særskilte
foranstaltninger, det gjælder kun at finde
de fordelagtigste systemer og faa dem
fastslaat. Og da det vigtige koordinatspørsmaal
nu er blit aktuelt, er det at haabe, at det
i en nær fremtid vil finde sin avgjørelse.

Hittil har enhver økonomisk maaler
maattet søke at klare sig saa godt han
kunde paa egen haand. Første gang
spørs-maalet om koordinatsystemer for et
økonomisk kartverk over Norge for os blev
aktuelt var i 1900 ved trianguleringen av
Fredrikshald. Vi sluttet her vore maalinger
til en gradmaalings- og et første ordens
punkt. Skulde den tilslutning faa fuld
værdi, maatte koordinaterne beregnes i et
landssystem. Der forel aa altsaa den paa

dette tidspunkt ikke saa lette opgave, at
slutte sig til hvilke koordinatsystemer der
vilde bli valgt for et økonomisk kartverk
over landet. Dengang forelaa, som bekjendt,
for det sydlige Norge et retvinklet
koordinatsystem, Cassinis cylinderprojektion, med
meridianen gjennem Kongsvinger som
nulmeridian.

For en økonomisk landopmaaling ligger
imidlertid Kongs vingermeridianen uheldig.
Paa næsten hele sin længde gaar den langs
Svenskegrænsen, saaledes at kun den vestre
del av systemet biir effektivt. Vi fandt det
derfor mindre sandsynlig, at en økonomisk
landsopmaaling vilde fastholde nulmeridianen
gjennem Kongsvinger. (Som bekjendt har
ogsaa Den Geografiske Opmaaling senere
helt forlatt dette system, saaledes at der
neppe mere biir tale om
Kongsvinger-meridianen som nulmeridian ved et
økonomisk kartverk).

ovn

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:59:19 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1912/0031.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free