- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 30te Aargang. 1912 /
321

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 24. 14 juni 1912 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

14 juni 1912

TEKNISK UKEBLAD

321

Tabel 2.

Varmekilde Teoretisk v
armeværdi Pris i Trondhjem Pris pr. i 000 kal. Varmeapparat resp. kokeapparat [-Virkningsgrad-] {+Virknings- grad+} Pris pr. i 000 kal. nyttiggjort ’ varme [-Virkningsgrad-] {+Virknings- grad+} Pris pr. 1000 kal. nyttiggjort varme til kokning
Petroleum . 10 000 pr. kg. Kr. o.i6 pr. 1. øre 2.00 Petroleumsovn resp. Primus 80 % øre 2.50 60 °/o øre 3.33
Kul . . . 7 500 pr. kg. Kr. 1.76 pr. hl. „ 0-30 Kulovn resp. komfyr 60 % » 0.50 17 °/o » t-76
Koks. 7 200 pr. kg. Kr. 1.43 pr. hl. „ 0.46 Magasinovn resp. komfyr 60 % „ 0.77 17 °/o „ 2.70
Gas . . . 5 000 pr. m3 Kr. 0.10 pr. m3 „ 2.00 Gaskamin resp. gasapparat 80 % „ 2.50 60 % „ 3-33
Elektricitet. 864 pr. kw. Kr. 100 pr.
kw.-aar 4 300 timer „ 2.7O Elektrisk ovn 100 O/o „ 2.70
w Kr. 94.00 5 285 timer „ 2.06 Do. resp. elektrisk kokeapparat 100 % „ 2.06 85 % „ 2.42
w Kr. 50.00 5 285 timer „ I.IO — 100 °/o „ 1.10 85 % » 1-3°
Kr. 40.00 pr. 0,5 kw.-aar 6 400 timer » 1-45 — 100 0/0 „ 1-45 85 % »
w Kr. 25.00 pr. 0,5 kw.-aar 6 400 timer „ 0.91 — 100 °/o „ 0.91 85 °/o „ 1.07
Kr. 22.00 1,0 kw. i 5 mndr. i 050 timer „ 2-43 85 °/o „ 2.86

Tabel 3.

Elektrisk kjøkken

Kasserolle 6,5 1...............kr. 40.00

— 2,0 1................. 23.00

— 1,2 1...............„ 16.50

Stekepande.....................„ 30.00

Kaffekjel......................„ 14.00

Badeovn og varmtvandsapparat . „ 100.00

Stekeovn. . ...................„ 80.00

Kanonovn.......................„ 17.00

Sum ca. kr. 320.00

ca. kr. 300.00 resp. kr. 485.00

ca. kr. 250.00

stor del av denne varme faar man
imidlertid tilbake, hvis man lar vandet staa
en stund i kokekarret efter opkokning,
hvilket jo praktisk talt altid er tilfældet
i en husholdning. Slaar man saaledes
strømmen av efter en ting er opkokt,
vil kokekarret selv besørge kokningen en
stund efter uten strøm paa grund av
denne oplagrede varme.

Man vil av nedenstaaende kurve se, hvor
udmerket dette forhold bidrar til at holde
maten varm. Den ene kurve viser
avkjølingen i et elektrisk, den anden i et
almindelig kokekar.

Jeg har undersøkt virkningsgraden for
mine kokekar, og fundet at f. eks. en

Gaskjøkken

Kulkjøkken

Gaskomfyr kr. 130.00 — 200.00

Badeovn „ 135.00

Autogeyser „ 250.00

Kokekar ca. „ 18.00— 18.00

Kanonovn „ 17.00— 17.00

Komfyr ca. . . . kr. 100.00

Badeovn „ . . . „ 132.00

Kokekar „ . . . „ i8.oo

støpejerns thermakasserolle for 6,5 liter
hadde en virkningsgrad = 71 °/0, naar
jeg prøvet den med liter 2 vand og ikke
tok hensyn til den oplagrede varme.
Prøvet jeg imidlertid med 2 nye liter vand,
mens kasserollen endnu var varm, var
dens virkningsgrad = 91 °/0. For en
A. E. G.-kasserolle paa 2 liter prøvet med
2 liter vand, blev resultatet resp. 91 og
94 °/0. Og for en kasserolle paa l1^
liter prøvet med % Kter vand 85 °/0, og
prøvet varm med 1 liter 95 °/0. Man
ser saaledes at kokekarrene har en
ypperlig virkningsgrad, som trygt kan sættes
= 90 °/0. For imidlertid at være paa
den sikre side, har jeg som sagt gaat ut
fra 85 °/0 for de elektriske og 60 °/o for
gasen.

For komfurer er det næsten umulig at
fastsætte nogen bestemt virkningsgrad.
Mange opfører deres virkningsgrad 10 °/0,
men har jeg her ment at burde regne
med 17 °/0 av hensyn til den varme som
om vinteren nyttiggjøres til opvarmning
av kjøkkenet.

Ovenfor (tab. 2) har jeg sammenstillet
prøverne paa 1 000 kalorier nyttiggjort varme

for de forskjellige opvarmningsmidler.
Man ser altsaa at det ikke er nogen
uhyrlighet at koke med elektricitet — tvertom.

Jeg har nu paavist at selve utgifterne
til den elektriske energi til kokning er
det motsatte av skræmmende. Nu
kommer vi imidlertid til et andet spørsmaal.
Hvad koster apparaterne?

Man hører her straks den indvending
at de er saa altfor dyre. Ja, de er noksaa
dyre, og jeg tror absolut at her maa
kunne gjøres noget for at faa priserne
ned, men er nu virkelig forholdet saa
avskrækkende som man tror? Man maa
nemlig huske paa, at for det første synes
folk det er dyrt for at de har kokekar
før og nu maa anskaffe sig nye, og for
det andet er man ikke opmerksom paa
at man foruten at kjøpe kokekarret ogsaa
kjøper ildstedet. Anskaffelse av ildstedet
biir altsaa overført fra huseier til
leieboer. For imidlertid at kunne
sammenligne priserne under like vilkaar, har jeg
sammenstillet priserne, saaledes som de
stiller sig ved hel nyanskaffelse av kjøkken
og bad i f. eks. en mindre enebolig (tab. 3).

Hvis man her gaar ut fra gasapparater
istedenfor gaskomfur, vil prisen kunne
reduceres med ca. 100 kr., mens man har
anledning til at komplettere sit elektriske
utstyr med ca. 160 kr., før man naar
prisen for det bedste gasutstyr.
Kanon-ovnen er forutsatt til opvarmning av
kjøkkenet om vinteren, og delvis til
kokning. Lægger man nu til 7—10 °/0 av
koke-apparaternes kostende til driftsutgifterne,
vil altsaa selv en leieboer finde at den
elektriske kokning er en meget heldig
løsning, selv i økonomisk henseende.
Hertil kommer saa alle de fordeler man har
ved elektrisk kokning, som de vanskelig
kan skatte som ikke selv har prøvet det.
Det er jo det rensligst mulige
opvarmningsmiddel, staar færdig til enhver tid,
let regulerbart, kan benyttes hvorsomhelst
i huset, hvor man blot har en stikkontakt.
Dette sidste letter arbeidet overordentlig,
især i hjem med smaa barn.

Mange vil maaske indvende at de
elektriske kokekar er for litet holdbare til at
kunne anvendes med fordel. Man har
kanske bitre erfaringer med kokeplater.
Her lar man let kokeplaten staa under
strøm uten at anvende den. Den vil da
let bli for varm, og derved ødelægges.
Anderledes med kokeapparater med
direkte opvarmning. Her lar man ikke saa
let kokekarret staa under strøm uten
indhold, da man er vant til at heller ikke
almindelige kokekar taaler at staa tomme
over varmen. Varmelegemet lar sig
forøvrig let og billig utskifte, hvis det trods
alt skulde ødelægges. De fleste fabrikker
har imidlertid den sikkerhetsanordning
paa sine kokekar, at hvis de biir for
varme, brytes strømmen, idet kontakterne
falder av. Disse kan saa let loddes paa
igjen.

Dette at elektrisk kjøkken er frit for
røk, sot og giftige gasarter, burde være
en vegtig grund til at indføre den
elektriske kokning i de hjem, hvor kjøkkenet
er opholdsstedet for familjens medlemmer.
Netop her hvor børn ofte blir latt alene,
er det farlig at ha gas til kokning.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:59:19 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1912/0337.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free