- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 30te Aargang. 1912 /
464

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 36. 6 september 1912 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

464

TEKNISK UKEBLAD

Nr. 36 1912

Der regnes uten
reservemateriel andet end enkelte
deler, da det forutsættes
at det forhaandenværende
dampmateriel kan benyttes
hertil.

Av pladshensyn utelates
her detalj beregningen.
Resultaterne er sammenstillet
i nedenstaaende tabel I.

Ved en aarlig utnyttelse
av 70 000 km. pr. vogn eller
pr. lokomotiv er saaledes
dieselvognen den
fordelagtigste, idet utgifterne
beløper sig til ca. 80 % av
hvad de er for dampdrift.

Er utnyttelsen mindre,
saa ændrer forholdet sig til
fordel for det som kræver
den mindste anlægskapital,
altsaa dampen; er derimot
utnyttelsen god, f. eks. ca.
100 000 km. pr. aar pr.
vogn, saa er dampen
olje-vognene langt underlegen.

Ved den rene elektriske
drift maa foruten vognenes
utnyttelsesfaktor ogsaa
utnyttelsen av lednings- og
kraftanlægget, tages i
betragtning. Dette system vil
derfor først ved en større
trafik kunne konkurrere med
de andre; naar trafikken
biir tilstrækkelig sterk, er
det imidlertid det
fordelagtigste av de alle.

I nedenstaaende tabel II
er driftsutgifterne opgit ved
forskjellig utnyttelse av
vognene; alt. II er utelatt,
da som nævnt
vognutnyt-telsen alene ikke er
avgjørende ved ovenstaaende

Fig. 5. Førerrum, 120 HK benzolelektrisk vogn.

beregning for dette
system.

Ved en dieselelektrisk
vogn som den i
betragtning værende og 100 000
km. pr. vogn utnyttelse,
koster den elektriske energi
levert ved
traktionsmotorer-nes klæmmer:

Der maa tilføres
motorerne ca. 180 000 Kw.-timer pr.
aar.

Der regnes renter og
avskrivning av oljemotoren og
generatoren samt alle hertil
hørende elektriske og
mekaniske apparater og utstyr,
samt av 10 °/0 av selve
vognens kostende.

Til løpende utgifter regnes
raaolje og 3/4 av de øvrige
forbrukssaker, samt
vedlikehold av ovennævnte utstyr
og 20 °/o av selve vognens
vedlikeholdsutgifter.

Faste utgifter 7°/o

av 43 400 . . kr. 3 050
Løpende utgifter » 9 750

Kr. 12 800

1 280 000

180 000

time ved motorklæmmen.

For sammenligning med
en almindelig elektrisk bane
maa dette tal sidestilles
med det tal der
fremkommer ved at summere prisen
pr. Kw.-time levert fra
understationen divideret med
kontaktledningens virkningsgrad plus kontaktledningens

Fig. 7. Koblingsskema.

Fig. 6. Generator i 55 HK benzolelektrisk vogn.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:59:19 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1912/0480.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free