- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 30te Aargang. 1912 /
626

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 48. 29 november 1912 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

626

TEKNISK UKEBLAD

Nr. 48 1912

Fig. 2.

ner, skal der i fremtiden anskaffes
hjul-ringer med 70—75 og skinner med 75
kg/mm2.

Overensstemmende med de nævnte
sporveisselskapers er ogsaa Busses
uttalelser. Stivt underlag, materialets art
og fabrikationsmaate, glidende friktion,
uregelmæssige og vekslende paakjendinger
av skinnerne, skinnens vibrering og
lignende anføres som hovedaarsaker. Videre
gaar Busse ind paa meddelelser av Karl
Neu, avhandlinger om rifledannelser av
L. Potin, Beaumont, O. Pellisier og
bestrider endvidere rigtigheten av ingeniør
I. Puppe’s paastand om bølgelængdens

avhængighet av vognhastigheten, en
kjendsgjerning som støttes av de gjorte
iagttagelser i Amsterdam og Antwerpen.
For at undgaa ulemperne ved for stivt
anbragte skinner har Grosse Berliner
Strassenbahn foranlediget nedlagt et profil
av kun 100 m/m høide (se fig. 2). Dette
profil viser hittil kun meget faa eller
knapt synlige rifler. Foruten den
elastiske skinne av Zell (se fig. 1) er der
nylig av ingeniørerne Busse og Puppe i
forening i Tyskland konstruert og
patentert en i sig selv elastisk skinne (se fig. 3),
som er utvalset staaende, saaledes at der
foruten den bevirkede fjæring paa grund
av stegets form ogsaa vil kunne opnaaes
en bedre kvalitet av hodematerialet. Den
lave profilhøide (80-100 m/m) som tillater
at skinnerne lægges paa beton og ikke
som før i beton, gjør at skinnerne viser
sig godt egnet for sporveier. Herved
begrænses ogsaa anlægsomkostningerne
betydelig. Foredragsholderen henviser
ogsaa til at der ved de nye undersøkelser
og iagttagelser er fremkommet faa nye
momenter til de paa tidligere kongresser
opstillede slutninger, men at den hittil
opretholdte paastand om at det endnu
ikke i drift anvendte skinnemateriel alle-

F‘g. 3.

rede indebærer spiren til rifledannelse, er
blit stadfæstet. (Dette er forøvrig en
paastand som motsiges av mange
sporveis-selskaper, som allerede ovenfor nævnt.)

Endvidere har erkjendelsen av den
overordentlig skadelige virkning den stive
anbringelse av skinner har, ført til den
overbevisning, at elastiske skinner
forhindrer eller formindsker akselslitagen.
Foredragsholderen henviste yderligere til
de nye forslag om at fastslaa
slitage-motstanden av skinner og bandager. Nævnt
blev ogsaa dr. iug. Sallers forslag om at
vælge sandblæstens virkninger som
sammenligningsbasis til at fastslaa
skinneslitage, videre forslag av R. Scheibe, at
foreta prøver ved at slipe med en
karborundumskive, samt av dr. ing. Preuss, at
prøve skinnernes slitagefasthet ved
rullende og samtidig glidende indvirkning
av staalhjul.

Dieselmotorbaaten „NamseiT,

avlevertes den 12te ds.
i Kristiania efter en
meget vellykket
prøvetur, og avgik
umiddelbart efter til sit
hjemsted Namsos.

Da det formodentlig
kan være av interesse
for mange av bladets
læsere, hitsættes endel
data vedrørende
far-tøiet.

Det er bygget som
kombinert slæpe- og
lastebaat og har
følgende dimensioner:

Længde overalt................64’—0zz

Længde mellem perpendikulærer 60’—0"
Største bredde utvendig . . . 15’—0"
Høide i rids fra spunding til

overkantbjelke................6’—4"

Deplacement lastet...............72 ton

D. W.............................30 —

Fartøiet, der eies av Fløtningsforeningen,
Namsos, er levert av A/S Maritim,
Kristiania.

Skroget, av ek og specielt kraftig
konstruert for at kunne gaa i is og tømmer,
er bygget ved Kolbjørnsvik baatbyggeri,
Arendal, efter tegning av ingeniør W. Piøen.
Det er utstyret med rum for mandskapet
forut under bakken. Agtenfor dette er
lasterummet, der tar ca. 900 c’ og med
adkomst igjennem en 7 X 6 fots luke.
For lastning og losning er anbragt en
10 HK petroleumsmotorwinch i forkant
av luken. Denne winch benyttes ogsaa
til hivning av ankrene.

Agtenfor lasterummet er motoren
pla-cert med en bred casing over, for at gi

et normalt omløpstal av
300 pr. min.

Paa prøveturen
op-naaddes med et
deplacement av ca. 42 ton og
288 omdreininger av
motoren en
gjennem-snitsfart av 8 mil.

Baaten er bestemt for
tømmerslæpning i
Nam-sen samt for at fragte
salt og agn ut til
fiskepladsene under fisket,
saa den vil faa haarde
prøver at bestaa, saavel
i sterk strøm som i
aapen sjø. Den viste sig imidlertid
under prøveturen at manøvrere
ualmindelig kvikt og let, og man har derfor
det bedste haab om at den paa
tilfredsstillende maate maa opfylde de
forventninger som er stillet til den.

W. P.

Avskrivninger for Fabrikbygninger, Maskiner m. v.
efter de nye Skattelove.

Den Polytekniske Forenings direktion
har under 21de ds. sendt
Riksskatte-kommissionen følgende skrivelse:

»Under henvisning til skrivelse herfra
av den 18de f. m. har man den ære at
oversende hoslagt »Teknisk Ukeblad« for
den 15de nov. d. a., som indeholder et
fyldig referat av et foredrag og
diskussion, der blev holdt i Den Polytekniske
Forening den 29de f. m., om
avskrivninger for fabrikbygninger, maskiner og

god høide i maskinrummet. I forkant av
casingen er førerens lugar, og agtenfor
denne, oppaa casingen, et styrehus, i
sidehus forut kloset.

Maskinen er en 60 E. HK 2 cylindret
direkte reverserbar »Marine-polar-motor«
fra A/B Diesels Motorer, Stockholm, med

andre driftsmidler efter de nye
skattelove. (Se side 595—601.)

Saken blev behandlet i direktionsmøte
den 19de ds., og direktionen besluttede
enstemmig at anbefale de av Den norske
fællesforening for haandverk og industri
foreslaaede nedskrivningsprocenter.

Idet man henleder kommissionens
op-merksomhet paa den tilslutning som
dette forslag fik i ovennævnte
diskussionsmøte, meddeles at der i direktions-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:59:19 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1912/0642.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free