- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 33te Aargang. 1915 /
20

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 2. 8 januar 1915 - Historisk oversigt over industriens utvikling i Kristiania og nærmeste omegn, av N. W. Rogstad

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

20

TEKNISK UKEBLAD

Nr. 2 1915

understøttelse, men fremfor alt utelukkende
privilegier og indførselsforbud var de
midler hvormed man søkte at virke for dette
øiemed. Eksempelvis kan nævnes at
gjen-nem forskjellige tidsrum av det 18de aarh.
var indførselen av følgende artikler i den
hensigt at ophjælpe den indenlandske
industri forbudt: stangjern, støpegods, spiker,
vitriol, alle slags glasvarer, krudt, papir,
tobak og sukker. De midler til industriens
ophjælp som statsstyrelsen hadde til sin
raadighet kunde saaledes ikke siges at være
uforsøkt. Alle disse foranstaltninger blev
dog av ringe betydning og deres virkninger
stod i avgjort misforhold til de skyggesider
de medførte. Forbudssystemet bidrog
saaledes bl. a i høi grad til at fremme
smugleriet.

Et godt indtryk av industriens stilling i
Kristiania i første halvpart av det 19de
aarhundrede faar man naar man ser at av
de 945 næringsdrivende borgere som byen
tællet i 1833, henregnedes kun 14 til
gruppen »fabrikanter og kunstnere«, mens der
forekom hele 486 haandverkere. Av
ovennævnte 14 »fabrikanter og kunstnere« var
de 9 nærmest hvad man i vor tid vilde
benævnt haandverkere, nemlig boktrykkere,
instrumentmakere og lithografer. De øvrige
5 var tobaksfabrikanter.

Inden haandverket var det foruten
bygningsfagene særlig garverfaget som dyrkedes.
Der fandtes saaledes i nævnte aar henimot
50 garvermestre i Kristiania.

Endvidere er det betegnende for
industriens stilling at saa sent som 1835 fandtes
ikke i hele landet en eneste tekstilfabrik.
Rigtignok var der i tugthusene og i
fattigvæsenets arbeidsanstalter indført et slags
fabrikmæssig drift i denne branche, likesom
der av enkelte private var gjort forsøk med
en kunstmæssig forarbeidelse av uld og
bomuld, men disse anlæg var altfor
ubetydelige til at komme i betragtning ved en
oversigt over industriens stilling i
alminde-lighet og de blev derfor heller ikke tat
med i den offentlige statistik. Følgen herav
var at der i slutten av 30-aarene indførtes
forskjellige tekstilvarer for over 1 mili. spd.

Paa jern- og metalindustriens omraade
var landet kommet noget længere. Dog
fandtes i Kristiania intet anlæg av denne
slags. Derimot var av landets 8
papirmøller de tre beliggende i Kristiania eller
rettere i Aker like ved byen. Paa
nydelsesmiddelindustriens omraade var byen kommet
længst, idet brændevinsbrænderierne,
tobaksfabrikkerne og bryggerierne utgjorde de
væsentligste anlæg.

Tabel I.

Kristiania by.

Antal bedrifter Antal
arbeidere og betjente
Brændevinsbrænderier . . J7 144
Reperbaner . I 9
Teglverker I i6
Tobaksfabrikker .... 7 93
Sæpefabrikker I 3
Ølbryggerier 6 38
Div. fabrikker 7 82
40 385

Tabel II viser hvilke fabrikanlæg der
var beliggende i Akershus amt ved
utgangen av 1845.

Vi gjengir nedenfor en oversigt over de
fabrikker og industrielle anlæg som ved
utgangen av 1845 var beliggende i
Kristiania by. Disse opgaver som er hentet fra
amtmændenes 5-aarsberetninger, kan dog
ikke gjøre krav paa fuldstændighet, idet
den tids fabrikeiere forholdt sig reservert
likeoverfor anvendelsen av de forlangte
opgaver og av den grund var uvillige til at
meddele oplysninger.

Av de 6 bryggerier kan nævnes to som
endnu eksisterer, nemlig Schous Bryggeri
og Foss Bryggeri. Schous Bryggeri
grundlagdes allerede i 1824 av Jørgen Young.
Bayerølbrygningen var paa den tid ukjendt
hertillands, hvorfor tilvirkningen kun
omfattet overgjærte ølsorter. Disse blev
fremstillet efter den saakaldte infusionsmetode
som endnu hovedsagelig brukes i England.
Den 1. januar 1838 kjøptes bryggeriet av
Chr. Schou, som fortsatte driften paa samme
maate som tidligere, indtil han et par aar
senere sendte en betrodd mand til Bayern
for at studere den tyske bayerøl til virkning.
Bryggeriet gik først i 1898 ut av familien
Schous eie.

Det nuværende Foss Bryggeri anlagdes
i 1836 av Statshauptmand N. J. Ytteborg.
Bryggeriet eiedes av familien Ytteborg til
1897, da forretningen blev omdannet til
aktieselskap. Samtidig blev bryggeriet helt
ombygget. Det antok navnet Foss
Bryggeri efter et teglverk som før var
beliggende paa bryggeriets nuværende tomt.

De ca. 40 fabrikker som ved utgangen
av 1845 var beliggende i Kristiania,
be-skjæftiget tilsammen ca. 385 arbeidere.
Altsaa gjennemsnitlig vel 9 arbeidere pr.
bedrift. I betragtning av at Kristiania
indbyggerantal paa dette tidspunkt utgjorde
ca. 25 600, vil man se at industrien direkte
set endnu spillet en liten rolle for byen. Dog
fandtes, som nedenfor skal sees paa denne
tid adskillige industrielle anlæg i Akershus
amt; og da den væsentlige import og
eksport gik over Kristiania havner, kom denne
industri allikevel til at faa adskillig
betydning for byen.

Tabel II.

Akershus amt 1845.

Antal bedrifter Antal arb. og betjente
Brændevinsbrænderier .... 17 42
Glasverker I 55
Farverier 4 6
Garverier IS 27
Krudtmøller I 3
Oljemøller I 3
Papirmøller □ 88
Sagbruk 362 ?
Teglverker 44 ?
Tobaksfabrikker i 6
Spikerfabrikker l 9
Sæpefabrikker I 3
Div. fabrikker . - 39 ?
489 ?

Som det vil sees av nævnte tabel fandtes
der adskillige industrielle anlæg i Akershus
amt. Eu hel del av disse anlæg laa
imidlertid like utenfor byen og indenfor de
nuværende bygrænser.

Hovedeksporten fra Kristiania utgjordes
paa denne tid av trælast, idet utskibningen
fra de mange omkringliggende sagbruk gik
over denne by. Trælasteksporten gik i
1844 op i 32 800 læster, hvorav halvparten
gik til franske havner og ca. 10 000 læster
til britiske. Lasten indtoges almindeligvis
ved byens egen havn. Dog utskibedes
ogsaa endel over Vækkerø og Ljan. I
første fjerdedel av det 19de aarh. foregik
utskibningen væsentlig ved hjælp av
britiske skibe, men dette forhold forandredes
efterhvert til fordel for norsk skibsfart.

Næst trælast utgjorde jern Kristianias
vigtigste eksportartikel, idet saavel Bærums
som Hakedals og Eidsvolds jernverker
ut-skibet sine produkter over Kristiania.
Jerneksporten som væsentlig gik til Danmark,
avtok dog efterhvert og utgjorde i 1844
1258 kpd. mot 3—4000 kpd. ved
aar-hundredets begyndelse.

Av andre industriprodukter som
eksportertes over Kristiania havn maa nævnes
glas og glasvarer, skjønt ogsaa denne
eksport var i avtagende omkring 1840.
Fremdeles ansjos og blaafarve.

Man kan ikke undlate at lægge merke
til at utførselen av mange industriprodukter
var større i aarhundredets første aar end
saa sent som omkring 1840. Tjære og
papir utførtes der saaledes oprindelig noget
av, men denne utførsel ophørte ganske
efter krigen i 1807.

Vor industris stilling var saaledes meget
beskeden i begyndelsen av 40-aarene. De
eneste industribrancher som tilfredsstillet
det indenlandske behov var jernverkerne,
brændevinsbrænderierne, vandsagene og
tobaksfabrikkerne. Forøvrig maatte landet
hente det meste fra utlandet. Dette
forhold skulde dog snart bli gjenstand for
forandring.

II. Kristianias industri fra midten av
4O-aarene indtil mellemrikslovens
opsigelse i 1895.

Oversigt over den industrielle utvikling.

Som tidligere nævnt er det fra midten
av 40-aarene i forrige aarhundrede at
industrien begynder at spille nogen rolle for
Kristiania. Fra denne tid av vokser
saavel bedrifternes som fabrikarbeidernes antal.

Tabel III gir en oversigt over enkelte
sider av den industrielle utvikling
sammenholdt med Kristiania indvaanerantals vekst
i samme tidsrum.

Det vil av tabellen fremgaa, at mens
indvaanerantallet i Kristiania i tidsrummet
1845—95 steg til omtrent det 7-dobbelte,
steg industriarbeidernes antal samtidig til
det 38-dobbelte. Med andre ord:
arbeiderantallet ved industrielle bedrifter vokste
mellem 5 og 6 gange saa hurtig som
indvaanerantallet. Dette forhold belyses maaske
bedre ved følgende grafiske fremstilling,
som angir den procentvise tilvekst hvert
femaar, henholdsvis for fabrikarbeidere og
indvaanere i nævnte tidsrum.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:59:54 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1915/0032.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free