- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 33te Aargang. 1915 /
161

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 12. 19 mars 1915 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

NR. 12 . 1915

Teknisk Ukeblad

UTGIT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
DEN POLYTEKNISKE FORENING
REDAKTØR: INGENIØR EILIV FOUGNER

Indhold: Distriktschef Chr. Aas. Ingeniørlønninger. Statens veivæsen paa jubilæumsutstillingen. Hvorledes man i Tyskland letter byggevirksomheten,
særlig for smaahuser. Kraftmaskinerne paa jubilæumsutstillingen. Denaturering av spiritus. Ljungströms turbinmaskineri. Lov om pensionering av offentlige
tjenestemænd m. fl. og deres efterlatte. Fra nitroglycerinens barnealder. Regler for fundamenter og grundmure i Kristiania. Ingeniørtitler. Litt om
professor Bjørlykkes bemerkninger angaaende Undergrundsbanen. Bok- og bladnyt. Retslige meddelelser. Mindre meddelelser. Foreningsefterretninger.
Personalia. Notiser. Rettelser.

Distriktschef Chr. Aas.

Et stort og smertelig tap har den
norske jernbaneetat lidt da
distriktschef Aas omkom under den
sørgelige brand paa Charlottenberg
jernbanehotel, natten til 12te mårs.

Nils Christian Nissen Aas var født i
Kristiania den 17de juli 1853. Han
tok avgangseksamen fra Trondhjems
tekniske Læreanstalt i 1873 og ansattes
samme sommer ved undersøkelsen av
Rørosbanen. Vaaren 1874 blev han
assistent ved anlægget av Rørosbanen;
herfra blev han 1876 overflyttet til
Hedemarksbanens anlæg, hvor han arbeidet
indtil banen blev aapnet for drift ved
utgangen av 1880.

Netop denne tid var vor
jernbanebygnings døde periode. Flere norske
ingeniører maatte søke beskjæftigelse
utenlands; men Aas valgte at knyttes
til Statsbanernes drift i underordnet
stilling. Han søkte og fik ansættelse
som stationsmester, først i 1880 ved
Tangen station og aaret efter i Larvik,
hvor han var til utgangen av 1886, da
han blev driftsassistent i 1ste distrikt
(Kristiania). 1899 blev han utnævnt
til driftsbestyrer i Bergen, og var der
indtil vaaren 1903. Han blev da i samme
egenskap overflyttet til Kristiania di
strikt, hvis chef han nu hadde været
i de sidste 12 aar. Aas har saaledes
været knyttet til Statsbanernes drift i
hele 35 aar, hvorav han de 25 virket
ved det største og vanskeligste
trafikdistrikt.

Distriktschef Aas har siden 1904
deltat i samtlige internationale
rute-konferanser og desuten i tiere andre
konferanser i utlandet.

Distriktschef Aas var en ualmindelig
høit anseet mand inden den norske
jernbaneetat. Han var i al sin
gjer-Teknisk Ukeblad — 12

ning levende interessert for jernbanens
fremgang og en ivrig talsmand for nye
ideer. Han har tat virksom del i den

betydelige utvikling som jernbanevæsenet
har gjennemgaat i de sidste aartier, og
han veg aldrig tilbake for at ta et løft
naar det gjaldt at lede utviklingen i
det rette spor.

Under sin lange tjenstgjøring hadde
han erhvervet sig et grundigt kjendskap
til alle forhold vedkommende jernbanen,
og særlig driftstjenesten. Som den
ledende kraft for det store og byrdefulde
Kristiania-distrikt la han fremragende
administrative evner for dagen, likesom
han besad en sjelden arbeidskraft.

Personlig var distriktschef Aas en
elskværdig ogomgjængeligmand. Blandt
sit store personale var han en meget
avholdt chef. Han var aapen, grei og
utpræget retsindig og vandt derved
alles høiagtelse og hengivenhet; og
han var likesaa populær blandt
trafikanterne som inden jernbanekredse.

Det vil bli vanskelig at fylde hans
plads ved de norske statsbaner.

Distriktschef Aas var indehaver av
St. Olavs orden og en række
utenlandske dekorationer.

*



Ved hans begravelse som fandt sted
under overordentlig stor deltagelse den
16de mars i Kristiania, blev der
nedlagt paa hans baare en række kranser
fra norske myndigheter og
jernbaneforeninger; desuten blev der fra vort
naboland nedlagt følgende kranser: Fra
Svenske Statsbaner ved distriktschef
B ergström, fra B erg slagsbanen ved
trafikdirektør N o r r b y og fra
Dalslandsbanen ved trafikchef Lundborg.

Endvidere bemerket man paa hans
baare pragtfulde kranser fra vort
kongepar og fra de danske statsbaner.

Ingeniørlønninger.

For nogen tid siden fremholdt vi i
vort blad (se T. U. nr. 5) at der i mange
henseender hersket en sterkt uensartet
lønningsmaate i de offentlige etater.
Særlig syntes statens veivæsen at være
tilsidesat, idet flere av veidirektøren
foreslaaede lønningsreguleringer av
departementet — angivelig päa grund av
krigssituationen — var strøket i det
Stortinget forelagte veibudget.

Det er os en glæde nu at kunne
meddele at Stortingets veikomite har
opfat veidirektørens forslag for den
stillings vedkommende som det syntes
mest paakrævet at regulere.
Veikomi-teen foreslaar nemlig et lønstillæg av
kr. 900 for veivæsenets brokonstruktør,
hvorved hans aarlige avlønning økes
fra kr. 3500 til 4400 pr. aar.

Stortinget vil sikkerlig ogsaa gaa
med paa forslaget og derved vise sin
respekt for den tekniske videnskaps
betydning for ingeniørens praktiske
gjerning, samtidig som det erkjender
at et godt teknisk arbeide berettiger til
en rimelig løn ogsaa i en vanskelig tid.

Utkommer hver fredag.
Koster kr. 10.oo indenlands
og kr. 16.00 utenlands.

Bestilles paa postanstalterne
eller direkte i ekspeditionen
Akersgaten 7. Kristiania

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:59:54 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1915/0173.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free