- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 33te Aargang. 1915 /
181

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 13. 26 mars 1915 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

26 mars 1915

TEKNISK UKEBLAD

181

tid som de rent kunstneriske kræfter
faar frit spillerum.

Finland er netop et land som i denne
forbindelse skal nævnes som eksempel.
De finske arkitekters arbeider liar i
mange dele et europæisk og moderne
præg, men er i sin dypeste grund et
inderlig og i liøieste grad
beundringsværdig utslag av det finske folks
nationale selvhævdelse.

Man bør derfor — for at vende
tilbake til vor utstilling — fordomsfrit
studere de bygverker vi nu staar over
for og la indtrykkene frit passere vore
sansers filter.

Tiltrods for at mange ved
industribygningen ikke tiltales ved de
av-skaarne taarnpartier som gjør et ufærdig
indtryk, saa maa man dog tænke sig
at en rent kunstnerisk følelse overfor
linjerne — de lange linjer — i
dammenes længderetning og i høidedraget
bak og i aasene endnu længer væk har
git industrihallen dens silhuet. Selv
hovedpartiets — i virkeligheten ganske
anselige høide formaar ikke at fordrive
dette langstrakte indtryk. Først nær
ved vokser dette parti ut fra fløier og
biir monumentalt.

Der var imidlertid magt over denne
lange vældige bygning, og i skumringen
naar alle detaljer blev utvisket og
ufor-staaelige tiltok dette indtryk i styrke
og kunde en kveld bringe en til at
mindes et utsyn fra Bergensbanens
nattog: Hallingskarvets monotone masse
skarpt avtegnet mot himlen.

Paa samme maate maa maskinhallens
smalside — gavlen sees som en rent
kunstnerisk løsning av dammenes søndre
»fond« med terrængets her noksaa
sammenknepne karakter.

H. Bull, arkitekt.

Fig. 8. Industrihallens nordre gavl.

Væring fot.

H. Bull, arkitekt. Væring fot.

Fig. 7. Interiør fra industrihallen. Turistavdelingens panoramarum.

Likesom dalen stænges av fjeldet,
lukker her industrihallens gavl —
damperspektivet, — ikke alene, men i
forbindelse med de fremtrædende
trægrupper paa begge sider.

For nu at komme disse store
bygninger nærmere ind paa livet maa vi
over broen, som er av monier, konstruert
à la Carl Johansgate efter en forsænket
kurve, ikke kontinuerlig, men i
forskjellige plan. Den æstetiske virkning
av dette broens længdeprofil er ikke
absolut vakkert, men skal efter sigende
være diktert av økonomiske hensyn.

En hævning av broen vilde nemlig
forøket omkostningerne ganske
betydelig.

Broen er ganske enkelt detaljert i
former, avpasset efter materialet, som

utvendig er pukhugget beton med
rikelig islet av knust granit.

Straks man kom ut paa broen
begyndte industrihallen at vokse i høide;
og kom man helt over begyndte litt
efter litt maalestokken i denne fasade
at bli en begripelig.

Det har ganske sikkert ikke været
let at planlægge denne alt omfattende
bygning, og endda vanskeligere har det
vel været at faa frem en nogenlunde
ensartet virkning av de mange store
og smaa rum.

Det maa imidlertid i denne
forbindelse høilig beklages at industrihallens
centralhal, som var monumentalt
planlagt — blev saa ødelagt som den blev
av de mange montre, der fuldstændig
hindret en ubrutt virkning av rummet,
set fra hovedindgangen frem mot den
store trappe til panoramarummet i
bakgrunden.

Den rene pladsmangel var forøvrig
et fremherskende træk ved industri
-hallen, og faa rum opnaadde den ro og
helhetsvirkning som den arkitektoniske
disposition gav anledning til. Blandt
disse maa særlig nævnes
turistavdelingens p an or am ar ura, som var et rent
tyst og fredelig rum, hvor hverken
larmen fra et masende publikum eller
montre i alle farver fik anledning til
at forstyrre.

Samtlige rum i industrihallen var fra
arkitektens side holdt i rolige flater og
var i motsætning til flere andre
bygninger paa Frogner særdeles godt
belyst.

Belysningsspørsmaalet er ved en
utstillingsbygning av den aller største

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:59:54 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1915/0193.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free