- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 33te Aargang. 1915 /
251

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 18. 30 april 1915 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

30 april 1915

TEKNISK UKEBLAD

251

man ind i det opsprukne, vandopfyldte
fjeld parti under dyprenden. Vandet faar
avløp til tunnelen og biir her senere
op-pumpet. Fjeldmassen tømmes for vand,
hvorefter »lersuppen« kan dræneres. Dette
sker med den følge at det ovenover
liggende terræng synker og husene revner,
da deres fundamenter svigter.

Er nu det opsprukne fjeldparti
forholdsvis stort, kan der staa meget
grundvand i samme som dræneres gjennem
tunnelen’ og maa skaffes bort ved lensning.

Paa denne maate kan man jo ogsaa
forklare den store vandmængde som er
utpumpeUav tunnelen, uten at gaa til saa
søkte aarsaker som at dette grundvand
skulde komme fra en eller anden mystisk
kilde i det fjerne.

Hr. professoren har jo skrevet en hel
hok om saken og efter eget sigende paa-

vist at grundvandstanden ikke er sænket
omkring undergrundsbanen ; men han er
sikkerlig her gaat over bækken efter vand.
Løsningen ligger dog saa snublende nær;
men saadan enkelhet ligger øiensynlig
ikke for den lærde professor. Han tror
at den naturlige forklaring som
undertegnede har fremholdt, er et
bygningsteknisk »lægmandsskjøn«.

Nei, hr. professor, det er
bygningsteknikerens fag at forstaa sig paa
grund-vand og drænering, mens dette derimot
synes at maatte ligge en geologisk
specialist temmelig fjernt, selv om
vedkommende er istand til at præstere de mest
fremragende videnskabelige verker om
Kristianialerens opstaaen, dens natur og
sammensætning.

Ingeniør.

Mindre Meddelelser.

Generatorer til Rjukan II. De nye
generatorer til Rjukan- blir vistnok de største
vandturbindrevne maskiner i verden. Hosstaaende
illustration viser en av generatorerne opstillet til
prøvning i Allmänna Svenska Elektriska A/B
verksted i Vesterås. Dette firma fik i sin tid bestilling
paa 6 stk. av de 9 kjæmpegeneratorer som skal
opstilles i Rjukan kraftanlægs 2den utbygning. 4
av disse generatorer bygges ved A/S Norsk
Motor-og Dynamofabriks nyopførte fabrik paa Hasle i
Østie Aker. Generatorerne skal utvikle 18 900 KVA
(ca. 20 000 HK) ved 250 omdr. pr. min. og 10 000
volts spænding, 50 perioder.

Den første generator prøvedes i Västerås for
kort tid siden i nærvær av kontrollør fra
bestilleren. Prøvernes utfald var særdeles tilfredsstillende.

Fig. 1. Generator til Rjukan II.

For at prøve maskinens mekaniske styrke foretoges
tilslut saakaldt rusningsprøve, idet
maskinhastig-heten blev drevet op til omkring det dobbelte
omdrejningstal (ca. 500 omdr. pr. min.), som man kjørte
med i 20 minutter. Derefter sænkedes
hastigheten til den normale og maskinen gjennemgik
kortslutningsprøve for undersøkelse av viklingernes
mekaniske styrke. Paakjendingen ved disse prøver
var selvfølgelig enorm; men maskinen bestod
allikevel prøven glimrende, takket være det
ud-merkede materiel som er anvendt og en solid
konstruktion og hensigtsmæssig behandling av
materialerne. Bare for at drive generatoren i
tomgang til en saadan hastighet krævedes ca. 1000 HK,
hvilket gir et begrep om maskinens størrelse. Det
kan tillægges at rotoren alene veier 90 ton, stato-

Fig. 2. Lager til generatoren.

ren 110 ton, det kobber som er medgaat, 15 ton
og blikket 40 ton.

Allmänna Svenska har tidligere levert til Norsk
Hydro og Rjukanselskaperne 6 generatorer til
Svælgfos kraftstation paa tils. omkring 60 000 HK
og 5 generatorer til Rjukan I paa tils. ca. 75 000
HK, halvparten av denne kraftstations hele effekt.

Foreningsefterretninger.

N. i. F.

Hovedstyret har i møte den 19de april
godkjendt til optagelse i N. I. F. 71 herrer gjennem
følgende avdelinger:

Arendals avdeling 2

Bergens avdeling 15

Drammens avdeling i

Fredrikshalds avdeling i

Fredriksstad avdeling 1

Hamar avdeling 3

Jernbaneingeniørernes avdeling 4

Kristiania avdeling 24

Nordlands avdeling 2

Salpeterindustriens avdeling 7

Skiensfjordens avdeling i

Stavanger avdeling 5

Trondhjems avdeling 5

Sum 71

Kristiansands tekniske Forening.

Efterat spørsmaalet om at danne en teknisk
forening i aarenes løp gjentagende hadde været oppe,
enedes man efter konsul Christiansens
forslag om at gjøre et nyt forsøk, og kort efter
ut-sendtes en indbydelse som forøvrig var undertegnet
av følgende herrer:

Ingeniør Bergsland, amtsingeniør B a a 1
s-r u d, distriktschef Stener Engelstad, ingeniør
Grønningsæter, o.r.sakfører Heistein,
ingeniør H ougen, fabrikeier J e b s e n, major
Nicolaysen og ingeniør R e f s n e s.

I det konstituerende møte 5te mårs 1914, ledet
av konsul Christiansen blev love vedtat, likesom
det blev fastslaat at danne en ingeniørgruppe som
skulde utgjøre Kristiansands avdeling av Den
norske ingeniørforening. Forholdet mellem
ingeniør-avdelingens og de øvrige medlemmers
repræsentation i foreningens styre fastsattes saaledes:

Formand, næstformand og et medlem av det
øvrige styre skal vælges blandt ingeniøravdelingens
medlemmer; de øvrige 2 i styret vælges av
medlemmer utenfor ingeniøravdelingen.

Til formand valgtes amtsing. B a a 1 s r u d,
næstformand ing. Grønningsæter, og som 3dje

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:59:54 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1915/0265.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free