- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 33te Aargang. 1915 /
322

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 25. 18 juni 1915 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

322

TEKNISK UKEBLAD

Nr. 25 1915

dels av hans studiereiser, dels av hans
virksomhet forøvrig.

Av patenter som Simonsen har uttat
skal foruten den i flere land patenterte
metode til fremstilling av spiritus av
træ kun nævnes det nye
denatureringsmiddel »et specielt raapetroleumsdestillat
indtil 300°« som iaar av Finans- og
Tolddepartementet er tillatt anvendt
i Norge istedetfor metylalkohol og
pyridinbaser.

*



Kemiker Simonsens alsidige
virksomhet og hans interesse for vort lands
utvikling i industriel og teknisk
henseende medførte at han allerede som
ganske ung mand begyndte at virke
som foredragsholder og at interessere
sig for vort tekniske foreningsliv; og
det ei’ i Den polytekniske forening at
han som saadan har nedlagt det største
arbeide.

Det er 23 aar siden han holdt sit
første foredrag i P. F.: »Kan der
drives sukkerindustri i Norge?«; aaret
efter, i 1893 talte han om utviklingen
av den kemiske storindustri. I 1895
holdt Simonsen foredrag om oprettelse
av en norsk teknisk forsøksanstalt med
mekanisk, kemisk og elektrisk avdeling
og i 1896 (i P. F.s kemikergruppe) om
næringsmiddellovgivningen og
kontrollens utøvelse i forskjellige land,
spørsmaal som han ogsaa senere har viet
meget arbeide og stor interesse. Av
foredrag i de senere aar kan nævnes
»Acetylenindustriens nyeste
sikkerhets-tekniske foranstaltninger«,
»Sulfatcel-lulosefabrikationens rentabilitet« og
»Nyere undersøkelser over blekning av
cellulose«.

Kemiker Simonsen har i det hele
holdt over 30 foredrag i P. F. og dens
kemikergruppe, som oftest om
spørsmaal han i sin egenskap av kemiker
selv har arbeidet med og som har været
av interesse for utviklingen av vort
lands næringsliv.

I 1893 tok Simonsen sammen med
ingeniørKref ting, stadskemiker Schmelck
og professor Torup initiativet til
oprettelsen av P. F.skemikergruppe(ma »Norsk
kemisk seiskap, gruppe av P. F.«).

Simonsen var den første som blev
tildelt P. F.s prismedalje i guld, hvilken
han fik i 1895 for en avhandling om
sine eksperimentalarbeider over spiritus
av cellulose og træ.

1907—1909 var Simonsen
viceformand i kemikergruppen. I 1908 blev
han valgt til P. F.s viceformand og i

pen for kemisk industri. Det var
likeledes i hans formandstid at Det 6te
norske landsmøte for - teknik
av-holdtes ifjor efter indbydelse av Den
norske ingeniørforenings
Kristiania-avdeling, Kristiania arkitektforening
og Den polytekniske forening. Ved
Den norske ingeniørforenings
40-aars-jubilæum i december f. a.
repræsenterte Simonsen likeledes P. F.

Den fest som var arrangert for
kemiker Simonsen efter
generalforsamlingen hadde samlet mange av P. F.s
medlemmer, som vilde bringe ham sin
hyldest med tak for hans arbeide i
P. F. op igjennem aarene. Den nye
formand, direktør Norberg Schulz
overrakte Simonsen foreningens vakre
diplom for æresmedlemmer (diplomet er
avbildet i Teknisk Ukeblad nr. 20 for
1910) og fabrikeier W. R. Pihl,
formand i P. F.s hæderstegnsutvalg
dekorerte ham med hæderstegnet.

Moderne Vandfaldsutbygning i Schweiz, Italien og Frankrike.

Foredrag holdt i Polyteknisk Forening tirsdag den 16de februar 1915 av dipi.ing. S. Larsen.1

1909 til formand i P. F., og denne
stilling har han med usvækket interesse
og megen dygtighet beklædt helt til
vaaren 1915. Foreningen har i disse
6 aar hat stor fremgang saavel hvad
medlemsantallet som dens virke angaar,
og mange spørsmaal av betydning for
utviklingen av vort lands industri og
teknik har været drøftet i foreningen
i Simonsens formandstid.

Som formand repræsenterte kemiker
Simonsen foreningen ved indstiftelsen
av Den tekniske Høiskole i 1910 og
ved Universitetets 100 aarsjubilæum i
1911. I 1912 feiredes P. F.s
60-aars-jubilæum under Simonsens ledelse, og
han blev ved den anledning utnævnt
til Ridder av 1ste kl. av St. Olavs
orden for almennyttig virksomhet.
Han repræsenterte i 1914 foreningen
ved festligheterne under’ utstillingen i
anledning av Norges 100-aars jubilæum
og fungerte som formand i jurygrup-

Vort land er ikke fra naturens side
særlig mangesidig utstyrt med betingelser
for industriel utvikling. Vi har ikke
særlig store forraad av raamateriale for den
metallurgiske industri. Heller ikke stenkul
som har dannet det vigtigste grundlag for
den tekniske utvikling, er vi saa lykkelige
at besidde.

Vi har i vore talrike vandfald en
naturherlighet som for al frémtid vil danne en
rikt sprudlende kraftkilde.

Allerede i middelalderen begyndte man
her i landet med fosseutbygning. Fra
midten av det 16de aarhundrede har vi
sagbrukene og fra midten av det 18de
aarhundrede jernverkene som la beslag
paa vandfaldene.

Kraften frembragtes i denne tid ved
vandhjul. Større fart i utbygningen fik
vi først da turbinerne blev opfundet i
midten av det 19de aarhundrede. I slutten
av dette opstod en række træsliperier som
har været av stor betydning for landets
fosseutbygning.

Først de store opfindelser paa de
elektrokemiske og elektrometallurgiske omraader
krævet imidlertid utbygning av vore
vandfald i større skala.

Man fremstillet først karbid, aluminium
og ferrosilicium, men av størst betydning
for vandkraftens utnyttelse her i landet
har dog været bindingen av luftens
kvælstof ved hjelp av

Birkeland—Eydes opfindelse.

De Eydeske selskaper vil snart ha
350 000 HK i virksomhet med en kapital
paa 150 000 000 kr.

1 Av de i foredraget beskrevne anlæg — ialt 10
— er i nærværende opsæt kun 2 medtat. Disse
er paa den anden side noget utførligere
behandlet end der var anledning til i foredraget.

Den norske elektrokemiske industri i det
hele anvendte i 1913 326 000 HK, og den
totale produktion hadde en værdi av
37 000 000 kr.

Vort land er i vandteknisk henseende
overmaade gunstig stillet.
Vasdragsregu-leringerne lar sig som regel utføre saaledes
at der opnaaes næsten fuldstændig jevn
vandføring, og vore utbygninger falder
meget billig.

Ved utførte reguleringer her i landet
har man saaledes betalt 1—4 øre pr. m3
opmagasinert vandmængde. I utlandet har
man i regelen meget ugunstigere betingelser
i begge disse retninger, saavel med hensyn
til en fuldstændig utnyttelse av
vandføringen som med hensyn til
utbygningsomkost-ningerne. Saaledes kan man i Schweiz
trods vidtløftige reguleringsarbeider ikke
undgaa temmelig betydelige variationer i
vandføringen, og omkostningerne regnet
pr. m3 beløper sig ofte til det
mangedobbelte av vore priser.

Vor vandkraft biir altsaa billig.

Vi har gjentagne ganger’ved store anlæg
utbygget hestekræfter for 180 kr., mens
man i utlandet regner 360 kr. at være
lavt.

Ogsaa vort lands geografiske forhold og
vore vandfalds beliggenhet nær kysten er
meget gunstige for utnyttelsen av
vandkraften. Med korte kraftoverføringer kan
den elektriske energi føres frem til
fabrikanlæg like ved havn. Transporten saavel
av indgaaende raastoffer som utgaaende
fabrikat biir letvint og billig.

Der er regnet ut at vi har en total
naturkraft paa 10 000 000 HK disponibel
for utbygning, herav er for tiden utbygget

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:59:54 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1915/0338.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free