- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 33te Aargang. 1915 /
330

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 25. 18 juni 1915 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

330

TEKNISK UKEBLAD

Nr. 25 1915

studier hadde tat eksamen ved Stephen
Technical Institute, begyndte han at
praktisere som teknisk konsulent. Han
trak sig imidlertid allerede i 1901
tilbake fra lønnet stilling og helliget fra
nu av sin tid og sine midler til at
fremme sit system. Fra hele den vide
jord kom der brever til ham, som oftest
fra folk som ikke hadde den fjerneste
anelse om hvori hans system bestod, folk
der som regel trodde at hans system var
noget man kunde kjøpe og smøre paa
som skosværte. At besvare alle disse
forespørsler tilfredsstillende var ingen let
sak.

Som alle store mænd og som alle
mænd der lever decennier foran sin tid,
møtte Taylor like fra begyndelsen sterk
motstand. Men det syntes her som ved
alle reformbevægelser at jo sterkere
motstand, desto hurtigere og sikrere
vokste bevægelsen. Det var i den sidste
tid særlig arbeiderunionerne som satte
sig imot systemet, og dette syntes ofte
at gjøre Taylor bitter. Han visste jo selv
saa inderlig vel at det var arbeidernes
— menneskehetens — sak han arbeidet
for; han visste at hans system i første
række kom arbeiderne tilgode; men han
indsaa ikke at arbeiderne endnu ikke var
modne til at forstaa dette. Han hadde
jo ingen fordel av dette. Tvertimot han
brukte sine egne midler og sin tid og
ødela delvis sin helbred for denne sak.

Taylor blev i 1906 valgt til præsident
for »The American Society of Mechanical
Engineers«, den største ære som
vederfares en amerikansk ingeniør. Det var
da han fremla sit store verk »The Art
of Cutting Metal«, en avhandling eller
en række av avhandlinger som
repræsen-terte et enormt arbeide. Denne bok er
imidlertid væsentlig utarbeidet av Taylors
kollega og efterfølger som systemets
overhoved, den bekjendte norske ingeniør
Carl G. Barth, som i de sidste 16 aar
har været Taylors høire haand.

Taylor var en glimrende taler og en
forkjæmper for idealer. I sin
aapnings-tale som præsident A. S. M. E. slutter
han med følgende ord: Alt godt kommer
til den som venter, forutsat at han arbeider
mens han venter.

Det er ikke forunderlig at en mand
som Taylor der praktisk talt kunde
forlange i gage hvad han vilde, (men som
istedenfor i 14 aar gav sin tid og sine
midler uten vederlag), skulde faa en hel
del efterlignere. Og at disse ikke uteblev,
derom vidner den masse litteratur som nu
findes i handelen, hvorav forfatterne er
»systematikere«, der som regel fortæller
at de har »tillempet« systemet efter dette
eller hint (som regel mindre) verksted,
mens de i virkeligheten har »tillempet«
systemet efter sin egen ofte yderst
begrænsede opfatningsevne. Som regel
ud-merker disse bøker sig særlig ved
manglende opmerksomhet paa og kjendskap
til detaljer som spiller en slik væsentlig
rolle ved indførelsen av systemer.
Særlig den maate, hvorpaa
symbolsystemet behandles av 2 eller 3 forfattere,
vidner om total uvidenhet om de
grundlæggende principper. De fleste av disse

bøker maa vel nærmest betragtes som
reklame for forfatterne. Den skade disse
overfladiske systematikere gjør ved at
bringe Taylorsystemet, som de utgir sig
for at ha grundig kjendskap til, i
miskredit, var en sak som Taylor hadde
øinene aapne for, og dette er grunden
til at han ikke tillot alle og enhver at
benytte den av Barth konstruerte
regnestav for skjæring av staal, jern og
støpejern i dreiebænker, slottingmaskiner og
shapingmaskiner, og likeledes ikke
offentliggjorde en hel del av de i aarenes løp
opsamlede data. En hel del av slike data
er dog offentliggjort i Taylors »Notes
on Belting«, Barths senere avhandling
om remmer — en brochure som vakte
stor opsigt da den blev forelagt A. S. M. E.
— og den før nævnte »The Art of Cutting
Metal«.

Da F. W. Taylor hele sit liv var en
meget optat mand, var det mere end
rimelig at han ikke flk tilstrækkelig tid
til at befatte sig med detaljer, og disse
blev da ogsaa ofte i høi grad forsømt,
indtil Barth i 1899 blev Taylors assistent
og senerehen hans mest betrodde
medarbeider og ven. Barth hadde ogsaa
gjennemgaat Wm. Seliers »skole«, men
ikke som Taylor i verkstedet. Barth var
i en aarrække — saavidt huskes i ca.
15 aar — ansat paa tegnekontoret hos
Wm. Sellers & Co. og var i 90-aarene
med rette anset for at være Amerikas

Det er altid støtende at se et
fremmedord misbrukt; men især biir dette
tilfældet naar det forekommer i et godt
blad som »T. U.«.

Saaledes betegner det italienske ord
»motto« ifl. »AllersKonversationsleksikon«
en kort, fyndig sentens eller ifl.
»Illustreret norsk Konversationsleksikon : »et
valgsprog til overskrift over en bok eller
en avhandling.

Nedskriveren av disse linjer sætter stor
pris paa en rigtig bruk av sprogets ord,
og vil derfor be om lov til at gjøre en
anmerkning ved benyttelsen av ordet
»motto« i »T. U.« nr. 23, 1915.

Der staar f. eks. »motto »Gaasunger« «;
men dette ord er som ovenfor antydet
ikke noget motto.

Tør jeg derfor be om at faa tat denne
bemerkning ind i det ærede blad.

Kristiania 9de juni 1915.

Ærbødigst

J. A.

•i*

Den foranstaaende indsendte artikel
om bruken av ordet »motto« har vi
forelagt for vor første autoritet paa det
sproglige omraade, professor dr. Hjalmar
Falk, som har været saa forekommende
at avgi følgende uttalelse om denne sak:

Hr. redaktør.

Motto for en bok eller et kapitel, en
avhandling eller en avisartikel vil efter

mest fremragende verktøimaskinkonstruk
tør og hadde desuten et ry som
fremragende matematiker. — Hvad Taylor
hadde forsømt med hensyn til detaljer,
det blev nu av Barth gjennemgaat, og
ikke en ting blev lagt tilside som færdig
før det tilfredsstillet Barth’s fordringer,
som just ikke stilledes synderlig lavt.

Alene en som har hørt Barth’s foredrag
over Taylorsystemet, ledsaget av
lysbilleder som viser alt angaaende systemet i
detaljer, kan danne sig en svak
forestilling-om det kolossale arbeide Barth her har
nedlagt og om den grundighet hvormed
han er gaat tilverks.

Taylor blev ikke en (efter norske
forhold betragtet) meget gammel mand, 60
aar eller saa, og hans helbred var i de
sidste 14 aar meget vekslende. Særlig i
de sidste aar maatte han ofte foreta
reiser sydover for at komme sig. Som de
fleste fremragende amerikanere førte
Taylor et meget rolig og tilbaketrukkent
liv og var jevn og likefrem at omgaaes
naar man møtte ham privat. Han sa
ofte at han hadde flere venner blandt
arbeiderne end blandt arbeidsherrerne, og
dette var vistnok sandt. Han var i det
hele tat meget avholdt av dem som kjeudte
ham. Eftertiden vil vistnok paaskjønne
ham mere end hans samtid og med god
grund glæde sig over, at man netop paa
denne tid hadde en mand som hadde
the courage of his conviction.

Om Bruken av Ordet »Motto«.

international sprogbruk si en
almensætning eller et citat som tar hensyn til
sammes indhold, antydende temaet
eller-tendensen. Av denne art var oprindelig
ogsaa de mottoer hvormed anonyme
besvarelser av opgaver skulde være forsynt
og som i forbindelse med forseglede
navnesedler tjente til at identificere for
fatterne. Da den skik kom op her at
erstatte sentensen med et enkelt ord
eller endog et tegn (merke), overførte
man mekanisk betegnelsen »motto« ogsaa
paa disse. Denne sprogbruk som altsaa
i sin oprindelse skyldes tankeløshet eller
uvidenhet, er strengt tat ikke mere
berettiget end om man vilde kalde de
merker som avisskribenter ofte
undertegner sine artikler med for mottoer; i
begge tilfælder dreier det sig
udelukkende om identifikation av forfatteren.
Imidlertid: sproget er sin egen herre og
anerkjender ingen anden dommer end
bruken. Har en urigtig sprogbruk faat
slikt fotfæste at den ikke længer støter
sprogsansen, er den eo ipso rigtig.
Hvorvidt den omhandlede, mere utstrakte
anvendelse av ordet »motto« kan siges at
ha faat fuld borgerret i vort sprog, er
imidlertid et spørsmaal som jeg er ute
av stand til at besvare.

Vettakollen 13de juni 1915.

Ærbødigst

Hjalmar Falk.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:59:54 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1915/0346.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free