Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 42. 15 oktober 1915 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
NR. 42 • H
Teknisk Ukeblad
UTGIT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
DEN POLYTEKNISKE FORENING
REDAKTØR: INGENIØR EILIV FOUGNER
Indhold: Elektricitetspriser og elektricitetsverkers rentabilitet. Ingeniør O. Tobiesen. Om beregning av indspændingslængden ved jernbetonkonsoler.
Slet sand med henblik paa „humussyreholdige" sandsorter; sandprøvningsproblemer. Skibsbyggerierne. Statistik. Mindre meddelelser.
Foreningsefterretninger. Konkurranser.
Elektricitetspriser og Elektricitetsverkers Rentabilitet.
Av direktør Norberg Schulz.
Norske Elektricitetsverkers Forenings
aarlige statistik indeholder mange meget
interessante opgaver som gir god
oversigt over elektricitetsverkenes utvikling
og driftsforhold, og derunder ogsaa over
elektricitetspriserne og verkenes
rentabilitet. Alle statistikkens opgaver er vel
ikke besvaret av verkene, men der er
ihvertfald tal nok til at skaffe en meget
værdifuld veiledning.
Statistikken for 1913 resp. 1912/13
indeholder oplysninger fra 43 (32) verker.1
Av disse er 32 (25) kommunale og 11 (7)
private. Da foreningen ved avgivelsen
av sidste statistik ialt talte 79 (63)
medlemmer, hvorav 44 (32) kommunale og
35 (31) private, saa har altsaa de
kommunale verker i høiere grad end de private
bidrat til arbeidet. Dette fremgaar endnu
tydeligere av de enkelte verkers
besvarelser. De private verker synes mindre
tilbøielige til at gi sine tal fra sig.
Udelukkende vandkraft anvendes ved
33 (23) av verkene. Av de øvrige
anvender 5 (6) enten dampkraft eller
dieselmotorer og 5 (3) vandkraft kombinert
med varmekraftanlæg.
Dreiestrøm anvendes ved 33 (21)
verker, mens 7 (9) anvender likestrøm og
3 (2) benytter begge strøm systemer.
De i tabel 1 anførte opgaver og
gjen-nemsnitstal er utdrat av de nævnte aars
statistik.
Det som gir N. E. F.s statistik sin
specielle interesse, er den utstrakte
anvendelse av fast aarspris og de lave
salgspriser ved de norske verker. Ikke
mindre end 81 (75) pct. av
konsumenterne leveres energi efter fast aarspris.
Jeg skal i det følgende gjøre et forsøk
paa — av statistikkens tal — at dra
enkelte konklusioner angaaende
belastningsforhold og rentabilitet under disse forhold.
Av interesse er i denne forbindelse
installationsværdiens, det vil si
tilknytningernes vekst. En synkende pris og en
stigende anvendelse av fast aarspris maa
formodes at øke tilknytningerne. Nye
forbruksgrener trækkes derved ind til
bedrifterne samtidig som de ældre
konsumenter opmuntres til at øke sit forbruk.
1 De tal som her og nedenfor anføres i parentes,
gir de tilsvarende opgaver fra statistikken for
1911 resp. 1910/11.
Teknisk Ukeblad — 42
Tilknytningsfaktorens forløp og
installationsværdien pr. indbygger maa derfor
kunne gi holdepunkter ved bedømmelsen
av hvad der under visse givne omstændigheter
kan ventes solgt ved en bestemt given salgspris.
En nedsat pris viser sig selvfølgelig straks
i en stigende tilknytningsfaktor.
Saaledes var tilknytningsfaktoren ogsaa f. eks.:
1911 resp. 1910/11 1913 resp. 1912/13
i Bergen . . . 1,10 1,20
i Porsgrund. . 1,04 1,19
Tabel 1.
Statistik 1913 resp. 12/13. Statistik 1911 resp. 10/11.
Opgaven hentet fra antal verker Efter
statistikken Opgaven hentet fra antal verker Efter
statistikken
Antal fastpriskonsumenter 36 70740 29 38800
„ maalekonsumenter 32 16757 28 13320
Samlet installationsværdi kW 27 85985 26 70866
Gjennemsnit do. pr. indbygger 28 OJ33 26 0,103
Gjennemsnitlig inst. kW’s aarlige brukstid i timer .... 20 1311 18 975
— „ — tilknytningsfaktor1 24 1,09 20 i,n5
— „— tapsfaktor2 13 1.15 I I 1,17
Pr. indb, pr. aar i gjennemsnit leverte kW-timer .... 21 159 18 106
Gjennemsnitlig belastningsfaktor 19 o,333 18 o,335
— samtidighetsfaktor for lys og kraft .... 22 0,61 23 o,575
Maks.belastningens gjennemsnitlige brukstid i timer. . . . 16 2460 16 1850
Anlægsomkostninger pr. kW ved rene vandkraftanlæg pr.
kW maks.belastning kr. 12 910 10 1125
Anlægsomkostninger pr. kW ydeevne inkl. reserver . kr. 12 690 10 635
— „ — varmekraftanlæg pr. kW ydeevne inkl.
reserver kr. 3 770 4 775
Indtægt pr. k W-time for lys og kraft:
levert fra samleskinnerne kr. 17 0,096 15 0,111
„ hos kunderne „ 14 0,118 13 o,i44
Gjennemsnitlig salgspris pr. k W-time efter maaler:
for strøm levert til lys kr. 31 0,281 27 0,28
— „— til motorer „ 18 0,16 19 0,165
Gjennemsnitlig jor al strømlevering 18 0,153 19 0,16
1 Tilknytningsfaktoren er av forfatteren definert som forholdet mellem installationsværdien paa den dag
maksimalbelastningen finder sted og den i aarets løp gjennemsnitlig installerte kW. — Konfr. Norberg.
Schulz Tekn. Ukebl. 1911 side 161 og E. T. Z. 1911 side 314.
2 Tapsfaktoren er av forfatteren defineret som forholdet mellem de ved samleskinnerne leverte
kW-timer og de hos konsumenterne utnyttede kW-timer. Konfr. Tekn. Ukebl. 1911 side 161 og E. T. Z.
1911 side 315.
rimeligvis som følge av at priserne blev
nok-saa sterkt nedregulert fra 1911 til 1913.
Forøvrig synes en tilknytningsfaktor
av 1,03—1,06 at svare saa nogenlunde
til de mere stabile forhold som opstaar
efterat byernes vigtigste krav er
tilfredsstillet. Dette synes i de mindre byer at
ske efter 3 til 4 aars forløp. Efter den
tid maa der en væsentlig prisnedsættelse
eller andre specielle forhold til for at
fremkalde raskere stigning i tilknytnin-
tilkommer hver fredag.
Koster kr. 10.oo indenlands
og kr. 16.00 utenlands.
Bestilles paa postanstaitern&
eiler direkte i ekspeditionen
Akersgaten 7. Kristiania
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>