Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 1. 7. januar 1927 - Teknisk ukeblads format standardiseres - Populærteknisk litteratur - Anmeldelse: Georg Brochmann: Store norske ingeniørarbeider, av Thv. Holmboe
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Georg Brochmann: Store norske ingeniør
arbeider. Gyldendal norske forlag, Oslo 1926.
182 sider, 82 illustrasjoner. Pris heftet kr. 10,
indb. kr. 12,50.
Teknikkens menn må ofte — ikke uten bitterhet —
gjøre den erfaring, at deres innsats tiltross før at den
hører til samfundets betydningsfulleste og mest omfat
tende såvel i økonomisk som i kulturell henseende, gjen
nemgående møter forholdsvis liten forståelse hos den
store almenhet. De menn som undfanget ideene, utfor
met planene eller bar byrdene ved gjennemfgrelsen av
de tekniske innretninger og industrielle anlegg som nu
danner en så inngripende faktor i hele samfundslivet,
har som regel i beskjeden tilbaketrukkenhetviet sin tid
og sine evnertil et intenst selvopofrende arbeide uten et
økonomisk utbytte eller en personlig påskjønnelse som
stod i rimelig forhold til deres innsats.
Årsakene hertil er mange, det ’vilde fgre for vidt å gå
inn på dem her. Men der er en almindelig foreteelse som
jeg vil peke på i denne forbindelse: Tiltross for at hver
borger i samfundet så å si for hvert skritt han tar og
for hvert håndgrep han gjeér, kommer i bergring med
eller gjør bruk av innretninger hvis itilblivelse skyldes
ingeniørkunst, er han sig i almindelighet ikke dette for
hold bevisst. Saken er den at han vet for lite om de tek
niske innretningers og industrielle produkters tilblivelse.
Når han reiser på jernbanen eller snakker i telefonen
med en venn I en annen by, gjør han i almindelighet
ingen; refleksjoner ojer de vidunderlige resultater av
teknikk og videnskap som muliggjør at disse ting kan gå
inn i hans daglige liv som selvfølgeligheter. Det møi
sommelige forskerarbeide og den tekniske kløkt og erfa
ring såvelsom de pérsoner som står bak dette arbeide
intéresserer han sig i almindelighet ikke det ringeste for.
Som regel mangler han også forutsetninger for å kunne
vurdere disse frembringelser. |
Årsakene hertil er vel for en ikke liten del å søke deri
at almenskolen i alt for liten utstrekning er innstillet på
å bibringe ungdommen kjennskap til disse ting. Der
undervises nok i fysikk og kjemi, men denne undervis
ning er for abstrakt, den fgrer ikke frem til en mere
samlet forståelse av disse videnskapers anvendelse på
det praktiske livs utallige områder gjennem ingenigr
kunsten. — Heller ikke senere i livet har legmannen
anledning til å fylle dette hull i almendannelsen, ti den
POPULÆRTEKNISK LITTERATUR
populær-tekniske litteratur som har foreligget — iallfall
på norsk — har vert meget sparsom.
Det er derfor et meget prisverdig tiltak ingeniør
Brochmann har gjort når han i den senere tid har beriket
vår litteratur med en rekke bøker av populær-teknisk
innhold — om forskjellige sider av ingeniørkunsten og
om ingeniørens metode å løse sine problemer på. Hans
første bok i denne serie, «Onkel ingeniør fortæller»,
(Helge Eriksens forlag, 1924), tok direkte sikte på skole
ungdommen — det var en prektig guttebok. Nr. to var
«Ungdommens ingeniørbok», (Gyldendal, norsk forlag,
1925), en fri bearbeidelse, med særlig henblik på norske
forhold, av engelskmannen Ellison Hawks bok. Derefter
kom hans «Flyvning og luftfart» (Aschehoug 1926), som
vil bli viet særskilt omtale i et senere nr. av bladet.
Brochmanns siste bok i rekken er den som er
nevnt i titelen aver disse linjer, «Store norske ingenigr
arbeider». I de tidligere bgker var det den internasjonale
tekniks storverk forfatteren beskjeftiget sig med, i denne
siste bok har han begrenset opgaven til et utvalg av be
tydelige ingenigrarbeider i vårt land. Har fremstillingen
derved fått en snevrere ramme, vinner den på den annen
side i håndgripelighet og opverbevisende styrke, fordi
man har de store arbeider på nermere hold og mere
direkte kan vurdere deres betydning og rekkevidde.
Forfatteren gjør i sitt forord opmerksom på at han
ikke tar sikte på å skildre de! største ingeniørarbeider
som er gjort her i landet — av hensyn til stoffets be
grensning har han derimot tatt for sig endel betydelige
ingeniørarbeider på et begrenset antall fagområder som
han mener avgir typiske eksempler på hvad ingeniørkun
sten i våre dager kan utrette. Forfatteren har herunder
også fortrinsvis behandlet sådanne ingeniørarbeider
som
ikke tidligere har vert inngående behandletilitteraturen.
Tiltross for denne sterke begrensning — eller- kan
skje nettop på grunn herav — gir boken en meget inter
essant orientering både om de knav ’som ledet til de
store arbeiders utfgrelse, om deres forberedelse og plan
leggelse og om arbeidenes endelige utfgrelse.
Undertegnede skal ikke innlate sig på nogen detaljert
behandling av bokens innhold, dertil spender det over
for mange vidt forskjellige fagområder. At den sakkyn
dige leser — hver på sitt område — kan ha innvendin
ger å gjøre, betviles ikke. En forfatter som selv er ut
dannet innen en enkelt gren av teknikken, kan selvsagt
ikke lett skrive skildringer av denne art, uten at den
form være overført til standardformatet (den norske
papirstandard A4, 210 X 297 mm). For ’tekstavdelingens
vedkommende var det derimot nødvendig å foreta for
andringen ved årskitftet for at abonnenter som gnsker å
innbinde årgangen i sin helhet kan få tekstavdelingen
beskåret til standardformat. -
x
Som bekjennt inngår ’standardiseringen av tidsskrif
tenes formater som ledd i den lalmindelige industrielle
standardisering som nu går som en sterk bevegelse over
den hele verden. Her i landet er arbeidet tatt op av
«Norges Industriforbund» ved dets standardiseringskon
tor. Hensikten hermed for tidsskriftenes vedkommende
er en reduksjon av papirformatenes antall for å forenkle
papirfabrikasjonen — ’og en forenkling av trykkerienes
arbeide ved at det typografiske materiel, klicheer osv.
bringes inn i et begrenset antall, mere ensartede former.
Den store uensartethet som nu hersker paa dette felt,
virker i det hele tatt hemmende paa dette arbeidsomraade.
Standardiseringens gavnlige virkninger er dog av lang
siktig art, idet de betinges av at tidsskriftpressen i sin
helhet overføres til standardnonmene m. h. t. format og
utstyr, for at de nevnte/ forenklinger skal kunne virke
til sin hensikt. :
Et fåtall norske tidsskrifter utkommer
nu i standard
fonmat, mange vil antagelig snart følge efter. I de fleste
land paa kontinentet er nu standardnormer vedtat, og
en mengde fagtidsskrifter er allerede gåt over til: stan
dardformat — således var alene i Tyskland ved begyn
nelsen av 1926 mere enn 30 tekniske tidsskrifter stan
dardisert
i format og utstyr — deriblandt V. D. L-tids
"skriftene. -
Til orientering skal nevnes at papirstandardene går
ut fra et papirark av 1 kvadratmeters areal hvis sider
forholder sig til hinanden som 1 VZ_ Rekkenavstan
dardformater fremkommer av dette ark ved overbrettning
paa mitten til formater som altsaa utgjør 1, , Osv. av
grunnarket. Formatene benevnes Al, A2, A3, A4 osv.
For tidsskrifter benyttes formatene A4 og A5. i
å TEKNISK UKEBLAD Nr. I - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
