Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 1. 7. januar 1927 - Lufttrafikkens nuværende stilling i Amerika, av A. B. - Kanal «Gran colector», av Andr. F. Falkenberg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
bringer. regler for flyvningen, sgrger för registrering og
kontroll av luftflåten, godkjenner fgrere og opretholder
forbindelsen med aeroplanfabrikkene. Dette departement
kan også overta militære linjer for å benytte dem i den
civile trafikk.
. Flyvehavnene ved kysten er forutsatt tilveiebragt ved
kommunale foranstaltninger, og byene er allerede i virk
somhet over hele kontinentet i denne retning. En mengde
nye spørsmål er under behandling og vil efterhvert finne
sin lgsning, idet bl. a. president Coolidge og handels
ministeren Hoover begge gjør sitt
i denne henseende.
Først og fremst skal da besvares spørsmålet: Hvad er
en flyvevei? Hele lufttrafikken skal settes i system så
at de reisende efterhvert skal kunne føle sig likeså
trygge i luften som de nu gjør på jernbanen.
Den nevnte linje fra, New York til San Francisco har
vært trafikert siden 1. juli 1924 av postvesenet. Der har
vært brukt ca. 50 millioner kr: på denne linje, og det
opgis at man hittil har hatt meget gode resultater med
et minimum av ulykkestilfeller. Også de andre linjer,
drevet av kontraktgrer, har vært heldige, og har bl. a.
opnådd å få istand en betydelig persontrafikk. Dog har
kun meget få av linjene hittil betalt sig, således ikke
engang luftlinjen mellem Washington og verdensutstil
lingen i Philadelphia. Denne og andre lignende linjer
er forelgbig ikke innrettet for nattrafikk, og kan derför
ennu. vanskelig konkurrere med de hurtigigpende jern
baner. Den. mann som er handelsministerens represen
tant i den nevnte kommisjon, og som således er den vir
kelige chef for det amerikanske offentlige flyvevesen,
arbeider særlig på å utvikle nattflyvningen; men virke
lige sovevogner i luften hører dog ennu fremtiden til. I
handelsministeriet organiseres efterhvert en hel admini
strasjon som får ledelsen av meget omfattende arbeider.
Over alle ruter utarbeides der karter, bl. a. ved en hel
anmé av flyvefotografer. Fyrvesenet får en hel ny utvik
ling, og navigasjonsvesenet og radiotjenesten likeledes.
Helt nye instrumenter for lufttrafikken istandbringes osv.
En egen avdeling i departementet skal ordne med op
rettelsen av nye linjer, og sgke å lede den private luft
trafikk i en for det offentlige heldig retning. Andre
avdelinger skal utvikle; og forbedre maskinene i sam
arbeide med fabrikkene. ; | | :
Den viktigste forandring angis å være at postvesenets
lufttrafikk overføres til nevnte administrasjon under han
delsdepartementet. Når denne overførsel er tilendebragt
vil regjeringen ikke lenger drive post-luftlinjer selv. Alle
disse postlinjer, således også den ovennevnte mellem
New York og San Francisoo, vil bli overgitt til privat
drift ved kontraktører som, -vil få tillatelse til å frakte
personer (og fonmentlig gods) i forbindelse med post
trafikken. På denne måte mener man å opnå det samme
som de europeiske land ved hjelp av direkte understøt
telse til luftfarten. Fglgende tall vil gi en idé om den
gkonomiske side ved denne sak. Der gås ut fra en luft
linje mellem Bostonog Washington en lengde av ca.
Rio Salado er den eneste større flod som gjennem
strømmer provinsen Buenos Aires i Argentina. Normalt
er den 50—100 m bred, men ved store. regnskyll kan
den .vokse .umåtelig og fylle hele den flate dalbunn hvor
den lIgper. . .
Allerede i 1881 fremla ingenigr J. Waldorp en plan
for å forhindre disse store oversvømmelser. Ved å rette
ut flodens kurver og utdype den samt med en hjelpe
kanal på hver side vilde han sette floden istand til å fgre
alt vann i havet. Hans plan blev delvis utført, men var
av for små dimensjoner. Han hadde regnet med en sam
let kapasitet på 360 m* pr. sek. Men ved den store flom
I august 1913 førte Rio Salado ved munningen 1400 m?
KANAL «GRAN COLECTOR?>
Av ingenigr Andr. F. Falkenberg.
pr. sek.! I Igpet av denne ene måned gikk 4 000 000 000
m” vann i havet, og denne flom gjorde uhyre skade, rev
bort jernbanelinjer og broer etc.
På provinsregjeringens anmodning fremla da ingeni
grene Å. Mercau og J, Waldorp en ny og storstilet plan
for å forhindre slike katastrofer. Arealet som er studert,
utgjør 85 420 km*. Fig. 1 er en plan over Rio Salados
dal. Som man ser er sonene I og II på sydskråningen
temmelig sterkt heldende, mens sonene 111 og IV danner
dalens flate bunn oversådd med et nett av laguner og
småkanaler. Denne lavslette er det som øieblikkelig
oversvømmes når Rio Salado stiger f. eks. på grunn av
regnskyll oppe i sydskråningen.
700 km og med 3 mellemstasjoner. Brukes der single
motorplan som gjør en frem- og tilbaketur med 5 passa
sjerer, vil billetten fra Boston til Washington koste ca.
450 kr. Hvis samme aeroplan gjør 5 turer daglig, vil
billetten komme ned i ca. 350 kr. Ved 20 frem- og til
baketurer hver dag vil billetten komme på ca. 200 kr.,
när trafikken skal gi fortjeneste. Billettprisen blir altså
omtrent dobbelt så stor som for jernbane, innbefattet
savevogn. Ved stgrre maskiner er det mulig at omkost
ningene kan bringes ned; men tidsbesparelsen må være
ganske betydelig for å rettferdiggjøre den økede billett
pris fra luftlinjen. For avstanden Boston—Washington
vil luftlinjen neppe ha synderlig utsikt, da denne reise
kan gjøres på én natt med jernbanen. Hvor derimot
aeroplanet reduserer ca. 25 timers jernbanereise til en 5
timers luftreise, er saken en annen. Her kan man på en
halv dag reise den samme veistrekning som ellers tren
ger to netter og en dag, og da er besparelsen innlysende.
Der er sagt og ikke motsagt at ingen luftlinje i Eu
ropa betaler sig, hvis man ser bort fra den statsstøtte
som linjen har. Imidlertid var heller ikke jernbanen løn
nende i den første tid, og selv nu lønner ikke person
trafikk med jernbanen sig, når undtas enkelte offentlige
baner. I denne forbindelse ’bemerkes at få av de euro
peiske luftlinjer ennu har tilstrekkelig hyppig trafikk,
og det europeiske system med statsunderstøttelse antas
ikke å være nogen heldig måte til trafikkens utvikling.
Den luftlinje som nærmer sig mest god jernbanetrafikk
er linjen mellem Paris og London, hvor 8 aeroplaner
brukes daglig hver vei. Enkelte av dem har plass for 20
personer, andre for 14 og atter andre for 6. Denne tra
fikk som har vært igang siden krigens ophør, frakter
gjennemsnittlig mere en 1000 personer pr. uke. Den har
hatt op til 1200 personer i en uke, og plassen er i rege
len optatt lang tid i forveien. Denne linje har av den
engelske regjering en understøttelse som for tiden har
nermet sig linjens trafikkinnntekter. Siste år bragte
driften allikevel tap, mens den inneværende år vil greie
sig. Publikum synes efterhvert å få mere interesse for
denne luftiinje, og det antas at årsaken hertil fortrinsvis
er den større komfort og ikke den innsparte tid.
Den forholdsvis sterke lufttrafikk over den engelske
kanal kontroleres ved et tårn ved Croydon, hvorfra man
er i stadig forbindelse med aeroplanene som får under
retning om værforhold etc. I tilfelle av
-tåke får hvert
aeroplan fra dette tårn sin egen hgidesone for å undgå
sammenstøt. ” o
For tiden møtes aeroplan til høire efter samme regel
som biler i Amerika, men efterhvert som trafikken øker
blir det vistnok nødwendig foruten denne hovedregel å gi
regler for de forskjellige høider for de forskjellige tra
fikkruter. Disse forskjellige høidesoner antas foreløbig
å omfatte ca. 150 m hver, dog vil modifikasjoner bli
nødvendig, særlig ved flyvning over høie fjell.
A. B.
/. januar 1927
7 TEKNIEISK UKEBLAD T
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
