Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 1. 7. januar 1927 - Uhellet paa Rjukanbanen, av Olaf Storsand - Lufttrafikkens nuværende stilling i Amerika, av A. B.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Å
få
jordlapper i den solstekte fjellskråning ikke ’alene er
inngjerdet med forholdsvis hgie murer, men at de også
igjen er opdelt i ruter ved lavere stengjerder. Dette er
gjort for at ikke jorden skal blese bort. Der opstår
nemlig på denne skråning under visse verforhold en
orkanaktig nordenvind «Bora> som tar med sig
alt som en løst. ;
På de mest utsatte — og ved en eventuell avsporing
farligste — steder, er der på nordsiden av jernbane
linjen opsatt vindskjermer av stenmur like utenfor
banens fri profil, i sådan hgide, at murens overkant lig
ger nesten midt på vognvinduene, altså omtrent 2,5 meter.
over skinnetopp. Murene er opsatt av småfallende naåtur
sten i cement med tversnitt som smalner sterkt av mot
toppen, hvor tykkelsen sandsynligvis er omtrent 25 em.
- De ungarske jernbaneingeniører, som jeg reiste sam
men med det var under nogen internasjonale bremse
forsøk foretatt på denne strekning i 1913 anså denne
foranstaltning for at være absolutt nødvendig for banens
driftssikkerhet. ; | ;
Olaf Storsand,
Maskiningeniør ved Norges statsbaner,
Fra «Meddelelser fra Veidirektgren» nr. 10 for ifjor
tillater vi oss å gjengi nedenstående:
— I «New York Times» for 29. august 1926 er der gitt
en inngående oversikt over lufttrafikkens nuværende stil
ling og fremtidsutsikter, idet der samtidig er gjort en
kelte sammenligninger med lufttrafikken i Europa, samr
tidig som lufttrafikkens forhold til andre samfærdsels
midler og da spesielt jernbanene er diskutert. Artikkelen
er utarbeidet for nevnte blad av en spesialist. I neden
stånde gis et kort utdrag. ;
Det var verdenskrigen som utviklet aeroplanet til en
høi grad av fullkommenhet, og det var land- og sjømili
tære som dengang selvsagt hadde ledelsen. Senere har
militænvesenet fortsatt utviklingen, men samtidig har den
amerikanske forbundsregjerings postvesen ofret flyve
saken, stor interesse, og endelig har private firmaer og
institusjoner — bl. a. Fords fabrikker — i stor utstrek
ning tatt sig av flyvetrafikken. Kongressen — forbunds
statens nasjonalforsamling — har vedtatt 3 lover i den
hensikt å utvikle trafikken til civilt bruk. Den ameri
kanske forretningsverden syntes merkelig nok lenge å
ha liten interesse for flyvning, men har nu tatt alvorlig
stilling til saken: I den senere tid har handelsdeparte
mentets chef, Mr. Hoover, tatt sig sterkt av lufttrafikken
i den hensikt å nyttiggjgre den for transport av perso
ner, post og varer. - : |
For gjigblikket has følgende |
a) Offentlige linjer: å
1. Armeens flyvevesen med 102 landingsplasser og
med alt hertil hørende materiell og mannskap fordelt ut
over statene. De luftlinjer som sammenbinder militer
vesenets forskjellige basiser har en lengde av over 4000
km. Disse linjer utgjør et wel organisert nett, som ved
likeholder kontinuerlig trafikk.
2. Marinens flyvevesen med 40 landingsplasser langs
kysten. :
LUFTTRAFIKKENS NUVÆRENDE STILLING I AMERIKA
3. Postvesenets flyvevesen. Postvesenet underholder
regelmessig trafikk efter den transkontinentale linje mel
lem New York og San Francisco med ca. 3200 km lengde
innrettet for dag- og nattflyvning med post. Efter denne
linje er der 66 landingsplasser og hele flyvelinjen er for
synt med lys av hensyn til nattflyvningen. :
4. Andre offentlige ruter som drives mere eller min
dre regelmessig- av entreprengrer; heri er innbefattet
enkelte som er tilknyttet den store transkontinentale
linje, og bringer post til en del byer på sidelinjer. *
Alt i-alt trafikeres 16 000 km av det offentlige.
b) Private linjer: Å l
5. Ford, Curtis, Wright, Loening og andre store fir
maer fabrikerer aeroplaner for regjeringen og for pri
vate. Samtidig driver de sine egne flyvelinjer, og har
tilsammen mer enn 200 landingsplasser.
6. Av bykommunale landingsplasser finnes mer enn
300, tildels i nærheten av de store byer og de store
havnesteder. En modell-lufthavn finnes i Buffalo.
Foruten de således nevnte landingsplasser finnes: der
mer enn 2700 ngd-landingsplasser, alle kartlagt.
: .
Handelsdepartementet er for tiden ivrig beskjeftiget
med å tilveiebringe fyrlykter for så mange ruter som
mulig av hensyn -til nattflyvningen og samarbeider i så
henseende med de private. I forbindelse med den nevnte
utvikling arbeides der stadig på en forbedring
av radio
tjenesten og de meteorologiske værvarsler. EÅ
Den gwerste ledelse tilligger for tiden en av presi
denten opnevnt kommisjon som består av 3 spesialister
fra armé-, marine. og handelsdepartementet. De 3 med
lemmer er hver underordnet sitt ministerium; men såvidt
det forståes, er dog handelsdepartementet nu det le
dende, tiltross for at det er de to andre departementer
som har utviklet lufttrafikken. Hensikten hermed synes
å vere hensynet til den civile lufttrafikk. Handelsdepar
tementet .skal forestå oprettelse ’av luftlinjene, tilveie-
R-Vc/ioria i: : : , . . E A
Bsearle — % ö Srna j i
wW A tena % : Indessssnnrperornorer ses nnte00 - . A VV Å F p
ibrHahid N > : 3 P <. - E 5ii . |
| d å: M .Sf/bu/ "å = Le F
dEigene N end nå : 2 = 73 = ii g
| Nbbolse i 1 eeE Å : Böstorrå
= b #5?’ %’39"5’"’"""’MÄÅW’;W" HIR A
L ad. onte
/Wf;/r å p aCh (ÅO’*’ orp ; —— i /"/A;fa v - e)/gfo"-:__.
E OnN n K isp —L ER - p |
L oatramenio / A hAeblå 55 ZE j ot £ E ;
RSan frangisco I i Wehilaf”" [ g.V” S en MamplonE
Å : Bl | do ina :
x Å f,asVegas Oklahoima Or fMöskoges : |w - o,_/ c .
os Angå Ør A 5 k 5 Allanta. JÖ *
ee M A
’*—ö’a"’ g h :öa : i £ — [orsöks luftrule drevet av den
See ff de 910" :’Wé’b’/ A amerikanske arme. —— t
s —.,lp_0_0"9 j _OBO»’: EÅ r =r :;åres/å// utvidelse
avarme=
= E oR O — luftver. v - 1
S ’>->-o-;.5-""’ 2 Æ / —— [u//;/zos//w/e underholdt av &
S Uo’k” - = -Fadjeringen.
. j
= & NJO" = E Å = Q?ÄÄZ’Z/ å kontrakt o9 |
i = g Å . — [/fan/rak//u/é*,/w/e som skal u/
E > ’ Slyres med belysning.
S É : =£ & lu//’/svs/’s/zjgbn medradra yr
: d — og spredelysarrangement.
A = ; te Fgl’/’S anbragt mellem slasjonernet
6 TEKNIS K UKEBLAD Nr. I - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
