Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 1. 7. januar 1927 - Kanal «Gran colector», av Andr. F. Falkenberg - «Carte du monde au millionième - Dødsfald - Ingeniør Chr. Bergsland - Ingeniør Alfred D. Smith, av K. V. H.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
INGENIØR CHR. BERGSLAND er død i en alder
av 73 år. Avdøde hadde fått sin ingeniørutdannelse i
Åchen, ’hvor han blev ’uteksaminert fra den tekniske høi
skole i 1875. Efter at vere vendt hjem arbeidet han i
en. årrekke i Kristiansand, hvor han var medeier og be-
DØDSFALD
styrer ’av Kristiansands mek. verksted. Senere hadde han
i mange år sin virksomhet
i Oslo.
I Kristiansand deltok Bergsland aktivt i det kom
munale liv, var bl. a. medlem av formannskapet og var
byens ordfgrer i 1912. | n
INGENIØR ALFRED D. SMITH, Rjukan, er
i nytt
årshelgen avgått ved døden. Han var født 1. august 1887
på Ørlandet, hivor faren, doktor Herman Riddervold
Smith, var distriktslæge. Han fikk sin utdannelse ved
Trondhjems tekniske lereanstalt, ved hvis maskinavde
ling han tok avgangseksamen 1907. Straks efter fikk han.
ansettelse ved Kristianssands elektrokjemiske Tfabrikk,’
hvor han arbeidet inntil 1911. Et par år var han så ved
Bergmann Elektricitåtswerke, Berlin. Siden 1913 hadde
han vært knyttet til Norsk hydro først ved hovedkonto
ret i Oslo, senere ved fabrikkene på Rjukan. Her var
han de siste år souschef for det store maskinknuseri.
Den dyktige unge manns frafall var et stort tap for be
driften og for kameratkredsen. ; K. V. H,
oRr D AMI a
nn le - 1"-«.:3,; Mar s e : *
0 6 tt Tu l | - bS
: m s
an .»,’,:»;__,L,,:få”»t*-’,— RERP T A
pada SRR T
em
en
" s T
aa "å Ma v
215 l sn
- - lR ,—2:’. _(_:7 b ~. -
.’E s å
ba R e
æ :S * a
Å T EE
S nee )
plom fra N. T. H. blev forresten et par ganger på den
übehageligste måte dratt i tivil. Jeg hadde selvfølgelig
en spansk oversettelse av det, men da man forlangte å
se den norske original, så fantes hverken ordet «diplom>
eller «ingenigr», ei heller var et så viktig papir forsynt
medsegl. | | . -
De/ hundreder aåv unge norske ingeniører som ikke
«CARTE DU MONDE
- Norges geografiske opmåling har nettop utgitt sitt
første blad av det internasjonale kartverk: Carte du
Monde au millioniéme, verdenskartet i målestokken
1:1 000 000. . f
Det utkomne kart er et dobbeltblad som heter N. Q.
32—33 Bodg. Utstrekningen er: i retning nord—syd 4
breddegrader (64”—68” nordlig bredde) og i retning
øst—vest 12 lengdegrader (6*—18* øst Greenwich).
Av Norge inneholder det strøket fra Steinkjer i syd til
Steigen i nord 9: en liten del av Sør-Trøndelags fylke,
over halvparten av Nord-Trøndelag og næsten hele
Nordland fylke. Av Sverige inneholder kartet litt av
Jämtlands län, omtrent halvparten av Västerbottens og
en del av Norrbottens län. Utover Norskehavet i vest
når kartet så langt at bankene utenfor kysten blir med.
Kartet er hgide. og dybdekart med kurver og nivåfarver.
Høidekurvene er forsøksvis inntegnet med 100 m ekvi
distanse. Hovedkurvene (200, 500, 1000, 1500, 2000) er
optrukket med hel sort strek, de øvrige som en prikket
linje. Medvirkende til inntegning av 100 m er at det til
støtende allerede utgitte svenske blad har 100 m kurver
inntil 1500 m. Da anvendelsen av så tette kurver faller
kostbart og neppe motsvarer hensikten, vil der bli større
mellemrum mellem kurvene for de norske blad som her
efter utgis. Av dybdekurvene er 190, 200, 500 og 1000 m
kurvene optrukket med hel sort strek, 300 og 400 m kur
vene med en prikket linje. Veiene er rgde. For den
svenske dels vedkommende er konsept til redaksjon og
kommunikasjoner utført i Sverige ved Rikets almänna
Kartverk.
Forslag om ved internasjonalt samarbeide å få istand
et verdenskart i 1:1 000000 blev fremsatt av den tyske
professor dr. Penck på den V internasjonale geografi
kongress i Bern i 1891. Efterat saken hadde vert be
handlet på en rekke kongresser og i geografiske tids
skrifter, blev der i 1909 holdt en internasjonal konfe
ranse i London hvor den britiske regjering stod som
innbyder. Redegjgrelse for de på konferansen vedtatte
finner arbeide hjemme, og de hundreder som nu direkte
utdannes for eksport og ikke får pass til U. S. A. bgr
ikke glemme at selv om Syd-Amerika idag står gkono
misk svakt, kan landene der imorgen vere i rivende ut
vikling. Sao Paulo i Syd-Brazilien er f. eks. en frem
tidsby av rang med uhyre naturrikdommer, kul og jern
på alle kanter. | ;
AU MILLIONIEME>
resolusjoner blev sendt alle stater, også de som ikke var
representert ved konferansen med forespørsel om deres
stilling til saken. Meningen var nemlig at hvent land
skulde besørge utarbeidelsen
av de blad som omfattet
vedkommende land. I tilfelle av at deler av 2 eller
flere stater falt innen samme kartblad, måtte det
bli gjenstand for overenskomst hvem der skulde utgi
bladet.
På en ny verdenskonferanse i Paris 1913 med repre
sentanter for 35 stater blev der opsatt detaljerte regler
tfor kartverkets målestokk, bladenes begrensning, redak
sjon og trykning m, v. Så kom verdenskrigen og
avbrøt for de flestes vedkommende arbeidet. Under kri
gen blev der serlig av England utgitt en rekke karter
i samme målestokk (1:1000000) og med samme blad
inndeling som verdenskartet. Disse blad må efter sitt ut
styr og anlegg forøvrig betegnes som midlertidige. Efter
Pariserkonferansen 1913-blev der oprettet et central
byrå i Southampton og dette byrå fikk efter krigens
slutning atter knyttet trådene sammen. |
- For Norges vedkommende blev deltagelsen definitivt
besluttet av Stortinget i 1920.
Efter ’avtale med Sverige (Rikets almånna Kartverk)
kom man overens om at Norge skulde overta utgivelsen
av N. Q. 32—33 Bodø hvor som nevnt en del av Sverige
kommer med. Sverige har tidligere utøitt 2 blad, N. Q.
34 Luleå og N. P
. 33 Gävle; på detsistnevnte blad er der
med en strimmel av Norge langs grensen. Norge (Sval
bard innbefattet) vil bli defaktig i 10 blad av verdens
kartet når man går ut fra lat alle blad nordenfor 64”
omfatter 12-eller 18 lengdégrader. Av disse blad er for
tiden under arbeide N. R. 32—33 Harstad og N. P
. 32
Trondhjem. ”
Carte du Monde au millioniéme vil ifølge Bureau
central fullt ferdig bestå av 1920 blad hvorav omkring
980 vil inneholde land. Av disse var der i 1925 utgitt
24 blad utarbeidet i overensstemmelse med Pariserkonfe
ransens resolusjoner, mens 72 war under arbeide.
10 TEKNISK UKEBLAD Nr. I - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
