Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 1. 7. januar 1927 - Litteratur - Anmeldelse: Oslo fag- og forskoler for håndverk og industri: Årsberetning 1925–1926, av Sw. - Anmeldelse: Vannkraftutbygninger i Sverige, av Chr. R. - Anmeldelse: Bassøe, J. L.: Rogaland fylkes veivesen 1838–1924, av O. - Anmeldelse: Kummer, W.: Maschinenlehre der elektrischen Zugførderung, av C. B. B. - Mindre meddelelser - Industriprinsipper i bygningsfaget, av Chr. R.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
LITTERATUR
Den nedenfor anførte litteratur kan anskaffes gjen
nem «Teknisk ukeblad», telefon 20 701.
BOKANMELDELSER
Oslo fag- og forskoler for håndverk og industri: Årsberet
ning 1925—1926. |
Oslo fag- og forskoler hvis direktør er ingeniør og cand.
real: J. G. Lund, har utsendt årsberetningen for virksom
heten 1925—1926. Skolens fagkreds er utvidet med møbel
tapetserfaget, hvis første kursus blev satt igang januar
1926. Også klasseantallet er øket, idet der er oprettet en
paralellklasse i snekkerforskolen.
Antallet av ansøkere har langt overskredet det tall som
skolen kunde gi plass til. De psykotekniske prøver under
dr. philos. Helga Eng er derfor blitt fortsatt og har vært
til stor hjelp ved utvalget av de for enkelte fag best skik
kede. De nødvendige midler til prøvene iår har A/S Vare
krigsforsikringsfondet stillet til disposisjon.
Høsten 1925 betegner en merkepel i skolens historie,
idet første byggeperiode da blev avsluttet. Nybygget Østre
Elvebakke 2 og ombygningen av nr. 4 er dermed færdig,
men der er fremdeles flere fagavdelinger som har midler
tidige lokaler, adskilt fra skolen.
Det er meningen at la lærere og elever ta del i -det plan
lagte videre byggearbeide, likesom dette i ikke liten utstrek
ning blev gjort i første byggeperiode. :
Av regnskapene fremgår at statsbidraget har vert kr.
66 752,86, kommunebidraget kr. 100 642,47 samt kommu
nens serutgifter kr. 74 786,81 eller tilsammen kr. 242 182,14.
I ovenstående tall er ikke medregnet utgifter til et beløp
av kr. 23 076,81 som er dækket ved inntekt av elevarbeider.
Sw.
Vannkraftutbygninger i Sverige.
. Av Svenska Vattenkraftføreningens Publikasjoner er nu
utkommet nr. 186: ,,Vattenkraftutbyggnaderna i Sverige
under Ar 1925,” utarbeidet som årsstatistikk av ingeniør
Gøsta Richert. ;
Året 1925 betegner i Sverige et tydelig opsving på kraft
utbygningens område, idet private og kommunale nyanlegg
og utvidelser på tilsammen ca. 70 000 HK blev påbegynnt
i årets løp, mot bare ca. 13000 HK i 1924. Til sammen
ligning meddeles, at det bare er årene 1907 og 1919 som viser
storre tall, dog ingen over 100 000 HK. Av storre nyanlegg
kan nevnes Hammarforsen i Indalselven hvor der utbygges
et fall på 19 m med to aggregater på tilsammen 27 000 HK
og Munkfors i Klarelven med 25 000 HK
i et fall på 18 m.
Ved årsskiftet 1924—25 var ialt 101 000 HK i ,,enskilda”
anlegg under utbygning og av disse blev ca. 7000 HK full
ført i årets løp. I statsanlegg var nyinnstallasjonene 10 000
HK — Lilla Edet — og ved årsskiftet var ytterligere 45 000
HK under utbygning. — Ved utgangen av 1925 hadde
Sverige i moderne vannkraftanlegg installert ca. 1 387 000
turbin-HK.
Av større reguleringsanlegg kan nevnes Siljans regulering
i Dalelven. Damanlegget ved Marielund blev i det vesent
ligste fullført i mars måned iår og Siljan-magasinet inne
holder 658 millioner m?. Ved denne regulering er beregnet
innvunnet 61 mill. kW ved de nuværende kraftanlegg og
ca. 87 kW ved full utbygning av elvens fall. Regulering -
utgiftene beløper sig til 0,26 respektive 0,18 øreC]Izor. )?Nh.
r. R.
Bassee, J. L.: Rogaland fylkes veivesen 1838—1924.
Avdøde veidirektør Skougaard har æren av å ha skrevet
Statens veivesens historie fra tiden 1820—1914. Denne
historie omhandler under ett den veibygning her i landet,
hvortil er ydet statsbidrag. —- .
. Den vesentligste del av bygdeveibyggningen innen de
forskjellige bygder, nemlig de anlegg, som har vert fremmet
av kommunene alene eller med stotte av fylkene, er ikke
Inntatt i dette samleverk. |
. Som et nedvendig supplement er der derfor efterhvert
1 enkelte fylker tatt skritt til å skrive veivesenets historie
fylkesvis. I disse fylkesvise historier finnes da beskrevet
all veibygning innen fylkets enkelte kommuner og meddelt
spesifisert statistikk og andre data vedrerende veibygg
ningen innen fylket.
Rogaland kom nokså tidlig med sitt veivesens historie.
Allerede i 1909 foreligger der fra daveremde ingenior i
fylkets veivesen, Tolfsby, en fremstilling, hvor den vesent
ligste grunnvoll til det nu foreliggende større verk’ blev
lagt. Nylig avgåtte overingeniør fra Rogaland fylkes vei
vesen Bassøe, har nu fått historien a jour fra tiden 1909
1924 og dertil føiet en rekke nye vesentlige kapitler, som
gjør at verket også har interesse for veiinteresserte utenfor
Rogaland. Jeg mener spesielt kapitlene drifteveier og
rideveier, brygger, ferjer, veitilsynet.
Verket er selvsagt rikelig forsynt med statistikk både i
form av talltabeller og statistiske plansjer.
For dem som steller med veivesenet i Rogaland må ver
ket være til megen nytte og stor hjelp i det daglige arbeide.
Gamle veisaker — særlig bygdeveisaker — er jo ofte van
skelig å komme til bunns i, dels på grunn av de eldre vei
arkivers mangelfulle forfatning og dels på grunn av fyl
kestingsforhandlingenes oftest uoversiktlige ordning.
Det var å håpe, at resten av fylkene nu følger efter med
sitt veivesens historie. Meget vil derved vinnes ikke alene
for vedkommende fylkes egne veiinteresserte, men også
for andre, som på den måte vil få lettere adgang til å trekke
sammenligninger mellem fylkene på de forskjellige områ
der av veivesenets virke. Kunde man dertil få fylkenes
veibudgetter uniformert efter ett og samme skjema vilde
sammenligningen enn yderligere lettes. . - Q.
Kummer, W.: Maschinenlehre der elektrischen Ziigfør
derung, ferste bind: Ausrästung der elektrischen Fahr
zeuge, 2. oplag, 168 sider, pris 5 mark. Julius Springer,
Berlin.
Som det fremgår av titelen er boken første del av et
større verk. Det 2det bind skal omfatte energifordeling
for elektriske baner. Den foreliggende bok gjør ikke krav
på nogen fullstendighet innen sitt felt. Der er kun behandlet
de viktigste, grunnleggende kapitler på den elektriske bane
drifts område. Herav skal nevnes kjørediagrammene, de
karakteristiske kurver for banemotorene, samt deres dimen
sjonering og byggemåte og endelig de’ forskjellige drifts
anordninger ved lokomotivene.
Skjønt forfatteren således sterkt har begrenset sitt stoff
synes boken dog vel egnet som indledende lærebok på
området. C. B. B.
MINDRE MEDDELELSER
INDUSTRIPRINSIPPER I BYGNINGSFAGET. Det
er en almindelig kjent sak at der kan være meget
å spare ved anvendelse ’av maskinell drift, ’særlig
hvor det gjelder masséarbeide. Der finnes dog ennu
mange arbeidsområder som står tilbake i denne hense
ende og kanskje mest i bygningsfaget. i
Alle er på det rene med at betongen går sin seiers
gang verden over, og til betongstgpning trenges forskal
ling, som særlig for jernbetongkonstruksjoner blir en
vesentlig utgiftspost. Saken er den, at forskallingsbord
meget snart blir ødelagt eller så tilsølet med avbundet
mørtel eller fulle av spiker, at de ikke kan anvendes. Å
rense bordene er ikke alltid god økonomi, iallfall når
dentil skal anvendes håndkraft, men nu er der bragt en
rensemaskin for forskallingsbord på markedet under
navnet «Vampyr».
Maskinen er nærmere beskrevet i «Beton und Eisen»,
hefte 21, 1926. Med ’én manns betjening og en motor på
15 HK er rensekapasiteten 100—150 m* i timen, og
det må da være innlysende at rensning av forskallings
bord blir regningsvarende. Det næste skritt blir vel en
maskin for rensning av forskallingslemmer. " Chr. R.
7. januar 1929 TEKNISK UKEBLAD 11
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
