Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 2. 14. januar 1927 - Riksmeglingsmannen - Den nye motorvognlov, av F. Lyng
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Det meddeles i :disse dager at advokat Valentin Voss
ønsker å trekke sig tilbake fra den meget krevende stil
ling som meglingsinstitusjonens ledende mann. Hans
avskedsansøkning behandles i disse dager
i Socialdeparte
mentet. p . K
Advokat Voss har innehatt stillingen siden desember
1922, hans tre forgjengere i stillingen var også jurister.
Som bekjent er landet opdelt i seks meglingskretser, hver
med en kretsmeglingsmann i spissen. Gjennem hele meg
lingsinstitusjonens liv, siden 1916, har også disse formanns
stillinger vert besatt med jurister, advokater og dom
mere.
Vi skal ikke ved denne anledning innlate oss på nogen
vurdering av meglingsinstitusjonens arbeide eller den inn
sats som riks- og kretsmeglingsmennene har gjort. Hvad vi
med disse linjer har villet henlede opmerksomheten på,
er det forhold at alle disse ledende stillinger i meglingsin
stitusjonen hittil uten undtagelse har vert beklædt av
jurister, uaktet ,meglingsloven” (Lov om arbeidstvister
av 6. august 1915) ingen bestemmelser inneholder om meg
lingsmennenes faglige kvalifikasjoner. Loven forlanger kun
at de | : ;1
,må være norske statsborgere,
ha fylt 30 år, være veder
heftige og ikke fradømt stemmerett i offentlige anliggender
og adgang til å opnå offentlig tjeneste, eller dømt efter
nærværende lovs paragraf 42. De må ikke være medlem
av en fagforenings- eller arbeidsgiverforenings styre, og de
må ikke være fast ansatt i en sådan forenings tjeneste.”
Hensikten med disse bestemmelser har utvilsomt vært
den at man vilde holde adgangen åpen til å velge meglings
mennene blandt folk som -hadde særlige betingelser for
meglingsarbeidet, uanset om de var jurister, ingeniører
éller andre. Når imidlertid alle riks- og kretsmeglingsmenn
i institusjonens 11-årige beståen hittil har vært jurister
er forholdet langt på vei til å bli en innarbeidet tradisjon,
etslags monopol for jurister. -
’ Mot denne tendens må det i det praktiske livs interesse
vere berettiget å rope et varsko.
- Mange av de advokater og dommere som har innehatt
de ledende stillinger innen meglingsinstitusjonen, er visstnok
dyktige folk, tildels med fremtredende forhandler-evner.
RIKSMEGLINGSMANNEN »
Men for det første er juridisk innsikt ikke påkrevet i meg
lingsinstitusjonen; dennes öpgave er å bringe de stridende
parter sammen, here deres krav og soke å finne et grunnlag
for forhandlinger eller et forslag til overenskomst som kan
aksepteres av partene; — for det annet er det av over
ordentlig stor betydning at de folk som velges til de ledende
stillinger i meglingen, gjennem det praktiske livs daglige
befatning med bedriften og med arbeidsstokken — som
.bedriftsledere eller som betrodde menn innen bedrifts
livet — har det inngående kjennskap til og den lange erfa
ring såvel i de store linjer som i de mange detaljer hvorpå
arbeidsavtaler og lønnstariffer, produksjons-. og avset
ningsforhold osv. er bygget. | |
Av særlig betydning er i denne forbindelse det direkte
kjennskap til arbeiderne, deres tenkesett og samfundssyn
og til’ arbeidsstokkens mentalitet i det hele som kun de
menn kan ha, hvis arbeidsliv ialfall under en grunn
leggende del av deres utvikling er knyttet til bedriftene
og anleggene. : ; er . .
De jurister som siden meglingsinstitusjonens oprettelse
har innehatt stillingene som riks- og kretsmeglingsmenn,
har neppe ved sin inntreden i. disse stillinger kunnet ha
noget synderlig kjennskap til bedriftslivets interne meka
nikk, de har måttet erhverve den nedtorftige viden om disse
forhold gjennem sin praksis som meglere, — og for samfundet
har dette neppe vert nogen billig skole. — På den annen
side har man hatt flere eksempler på at meglinger tildels
av vidtrekkende betydning som har vert ledet av ikke
jurister, har hatt gode resultater. . ;
’Man bør ikke stirre sig blind på den juridiske utdan
nelses betydning på dette som på flere andre felter, hvor
den fremdeles — på grunn av en foreldet tradisjon — er
enerådende. I bedriftslivet er der mange menn, ingeniører
og andre, som gjennem mangeårig befatning med selve ar
beidet har nettop de innsikter og erfaringer somer viktige
forutsetninger for en fruktbar megling. — Der finnes nok
også blandt dem habile folk for meglingsinstitusjonen,
hvis man bare vi! gi slipp på doktrinen: jurister fremfor alt.
Vi har funnet å burde peke på disse forhold nu da beset
telsen av Riksmeglingsmannstillingen står for døren. -
DEN NYE MOTORVOGNLOV
Ved Kronprinsregentens resolusjon av 17. desember
1926 er det bestemt at den nye motorvognlov trer i kraft
fra 1. januar 1927, dog således at bestemmelsene om garanti
og erstatning for skade i $$ 10 siste ledd, 11 og 30—32
først trer
i kraft fra 1. april 1927. I mellemtiden gjelder
således bestemmelsene herom i den gamle motorvognlov,
$.9, 1. ledd og $8 33—35.
For oversiktens skyld vil det være lettest å følge den
nye lovs inndeling:
I. Størrelse, innretning og utstyr av motorvogner.
Motorvognens største tilatte bredde-er nu øket til 1,80 m
mot før ’1,75 m. Den gamle lov hadde ingen bestemmelse
om begrensning av vognbredden for byenes vedkommende,
bare for hoved- og bygdeveier. Nu derimot gjelder bredde
begrensningen også for byene. |
DE VIKTIGSTE ENDRINGER VED OVERGANGEN FRA DEN GAMLE LOV
Av overingenigr F. Lyng, veidirektoratets automobilavdeling.
Dispensasjon fra breddebestemmelsen og fra bestem
melsen om største akseltrykk (nu som før 2000 kg) meddeles
nu av følgende myndigheter: !
a) for by (eller ladested med eget kommunestyre) av
formannskapet eller av den som formannskapet dertil
bemyndiger,
b) for veier innen enkelt fylke av overingeniøren for
veivesenet,
c) for vogner som skal brukes innen to eller flere fylker
av veidirektøren. .
II. Registrering av motorvogner
skal også herefter foregå i det vesentlige på samme måte
som tidligere. Politiet fører registret og mottar anmel
delser om vogner som skal registreres ferste gang eller
i4 TEKNIS K UKEBLAD Nr. 2 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
